fredag 25. desember 2009

Thantophobia

Thantophobia = frykt for døden eller å dø

Jeg så nettopp en kort film som skal vise hvordan verden skal gå under i 2012 - hvordan det vil se ut når planeten Nibiru treffer oss, og da kom jeg til å tenke på hvor idiotisk det er å være redd for akkurat dette, å dø.

Selvsagt kommer vi alle til å dø før eller senere. Med flaksen vi har i dag blir vi manipulert til å tro at vi kommer til å dø rundt neste sving grunnet HIV og AIDS og SARS og morderroboter og alle slags influensaer og slemme planeter og slemme folk. Nei og nei, verden er et forferdelig sted...

Ok, vi har blitt enige om at du skal dø snart (1 dag -80 år +/-). Men hvor idiotisk er det ikke å bekymre seg for det? Når du er død er alt det forgjeves uansett, det eneste som har kommi ut av det er at din opplevelse av livet har blitt enda mer crappy. Men likevel, nå er du død. Det spiller jo ingen rolle! Ingen bryr seg, det er ingen ting å gjøre med det, kaka er spist opp. Alle kommer til å dø og derfor har livet vårt vært veldig meningsløst for resten av verden.

Derav kommer også det med at det ikke er noen grunn til å frykte at jorda blir knust og brent opp av en "forbipasserende" planet. Når det skjer tar det sekunder før du er dau og du er borte. Alt maset og hysteriet er borte og glemt.

Er det noe Løvenes Konge har lært oss er det "the circle of life". Om vi ser på det litt større, er det med Nibiru akkurat dette - The circle of life. Dinosaurene blei visst utryddet av en stor skummel ting som brant opp jorda. Veit vi hva som skjedde før dinosaurene? Kanskje var det et lignende samfunn vi har nå, som igjen ble utrydda av en stor skummel ting som brant oss opp?


Livet er meningsløst og uten noen som helt grunn, så hvorfor ikke gjøre det meste ut av det - drite i å være så jævla redd for alt, og heller gjøre ting som gjør oss glad, være med folk som gjør oss glade. Når vi først må være her kan vi da gjøre det beste ut av det, istedet for å sløse bort livet i frykt.

It'z da circle of life, mon.


onsdag 16. desember 2009

HARRY

Dette er filmen jeg har jobbet med i PTF de siste månedene.

Det er utrolig mange "feil" i filmen, dessverre... Men det er egentlig ikke feil! Det er påskeegg!

Og nå var jeg aleine med å jobbe med denna filmen, og det blir altfor mye for en stakkars person å tenke på... Så. Derfor er alt sammen med vilje, for å se hvor godt du følger med. Hah!

mandag 14. desember 2009

HRROOOAAARRR!!! MMF

Nå har jeg vært nerri gymmen og pumpa massevis av JERRRRRN!! *bodybuilder-hyl*

Dette er Mette og Heidi som lager pebberkager:


tirsdag 8. desember 2009

Bathmophobia


Helt ærlig tror jeg jeg har fått en fobi for trapper. Ikke sånn at jeg blir redd om jeg ser en trapp, men det å gå ned en trapp. Mulig detta er en sen bivirkning av å tryne mens jeg gikk ned en trapp...

Må innrømme at det er utrolig ekkelt - hver gang jeg går ned trappa til kjelleren føles det som at trappetrinnet jeg skal til å tråkke på forsvinner og at jeg skal dette ned. Får en utrolig ubehagelig følelse inni meg, som at noe gæli kommer til å skje/har skjedd - nesten så lufta plutselig blir pressa ut av meg. Kan hende det er skyggene på trappa som forsterker denna følelsen, siden et lys har gått i nærheten av trappa, og da foreslår jeg at noen setter i en fungerende lyspære kjapt som faen...

Å gå opp trappa går helt fint. Da er jo trappetrinna nærmere meg, om jeg kan si det sånn. Men når jeg går ned trappa, ser jeg skyggene som gir illusjonen av at det ikke er noe neste trappetrinn, føles det virkelig som at jeg skal tryne rett ned. I tillegg går trappa ned i en sving - noe som gjør den enda mer åpen for skygger.

Har hatt den samme følelsen ovenfor denna trappa helt siden lørdag/søndag, altså i to-tre dager nå. Har ikke gått i så mange andre trapper i løpet av den tida, så om det bare er denna trappa som hjemsøker meg eller alle trapper er ukjent hittil. Men faen så ekkelt det er...

The Great Depression


Etter sånn jeg har sett på folk rundt meg, er det ikke like mange som statistisk sett misliker vintermånedene. Med misliker mener jeg ikke bare syns de er kjedelige, men at det går såpass inn på deg at du blir deprimert og ikke ser noen grunn til å gjøre noen ting lenger.

Jeg veit jeg ikke er aleine med å bli deprimert om vinteren, selvom det virkelig føles sånn. Om det bare er vinteren sin skyld er jeg også usikker på.

Bare for å spare tid på mas og lignende, skal jeg forklare litt i detta innlegget om hvorfor jeg ikke er like optimistisk som alle andre fremstår angående jula og alt som skjer iløpet av denne årstiden.

Når man er deprimert ser man ingen grunn til å gjøre noe lenger, ting mister mening, du føler deg utrolig aleine, du orker ikke å gjøre noen ting, du vil helst være for deg selv. Om du ikke har vært deprimert selv veit du ikke hvordan det er, uansett om du prøver å sette deg inn i den deprimertes situasjon. Om du ikke er deprimert er det veldig lett å fortelle den som er deprimert at "noen ganger må du bare tvinge deg selv til å stå opp" og lignende, selvom for den deprimerte er detta som å bli bedt om å løfte en porselens do opp til toppen av Eiffeltårnet.

Når alle som er rundt meg skriker fordi jula er nær og tjohei så koselig det er, føler jeg meg enda mer som møkk. Jeg har ikke hatt julestemning på et par år, og jula er ikke like koselig som den en gang var. Som i år, kommer broren min til oss på juleaften - noe som vil si at det kommer til å være stille og relativt pinelig rundt middagsbordet, og i ny og ne slenger vi en spydig kommentar til hverandre.

For meg er jula bare enda en fridag. Det er koselig å se på Tre nøtter til askepott, Reisen til Julestjernen og Disney-filmer på svenske kanaler, men det er alt også. Det er ikke noe jeg ser noe poeng å glede meg til.

I det siste har jeg holdt meg enda mer for meg selv enn det jeg vanligvis gjør. Jeg har ingen ting å si til noen, og bryr meg såvidt om ting folk sier til meg. At folk som ikke skjønner hvordan det er å være deprimert skal ha meg med på ting og gjøre alt "muntert" gjør heller ingen ting bedre.

Akkurat nå vil jeg være aleine. Aleine på rommet mitt med tinga mine, så jeg kan tenke meg bort. Jeg har altfor mye å tenke på, og alle disse tinga gjør at jeg får fysisk vondt inni meg og hindrer meg i å få sove. Det er veldig mye jeg er villig til å gjøre for å få tankene og hue mitt på et bedre sted nå, som ikke kommer til å skje med det første.

Om morgenen og ikke har den luksus av å bli kjørt blir jeg helst hjemme. Jeg ser ingen grunn til å stå opp. Hvordan karakterer og fravær ser ut kunne jeg ikke driti mindre i. Uansett om jeg blir vekka og er helt våken, gjør jeg nesten hva som helst for å heller bli hjemme - vekk fra folk og mas.

Jeg griner også unormalt mye. Noen ganger begynner jeg å grine uten å vite hvorfor. Andre ganger begynner jeg å grine over så små ting at det ikke burde vært mulig.

Du kan prøve å sette deg inn i situasjonen min og tenke deg til hvordan jeg har det, men med mindre du har vært der jeg er nå kommer du ikke til å skjønne på langt nær hvordan det er.
Jeg vil være aleine, og uansett hvor lurt du vil tenke at det er at vi finner på noe kommer jeg til å si nei eller finne på en eller annen dårlig unnskyldning for å ikke bli skjelt ut.
Det er bare å prate med meg som alt er normalt, men ikke forvent at jeg er like optimistisk som deg angående forskjellige ting.

Nå som detta er lufta håper jeg noen har fått en forklaring på hvorfor jeg oppfører meg sånn jeg gjør nå. Om vi har flaks går dette over når vi kommer de lysere månedene i møte.

mandag 30. november 2009

En kjapp en i Danmark



Forje helg var jeg, mine foreldre og min make en kjapp tur i Danmark for å gjøre noe julehandling. Det ble ikke så mye julehanlding fra min side, men det som trengtes ble kjøpt inn. Derunder kommer julegave til Heidi, og noen småting til familien (som jeg har kjøpt mesteparten til allerede).

Strever fremdeles med å komme på hva jeg kan gi i julegave til Remi... Utenom mangler jeg bare til Bestemor, Farfar, Charlotte og Catharina. Tror i allefall at det ikke er flere som burde fått julegave... Er det?

Men tilbake til Danmark; der fikk jeg henda i noen fine klær! Jeg trodde jeg fant dritmye, og det gjorde jeg jo, men det jeg ikke fikk med meg var at det var få av de tinga jeg putta i handlevogna (siden endel topper har rare passformer som får puppa mine til å se ut som loffer.)


Noe av det jeg kjøpte var blant annet to Pink Floyd cd'er - A momentary lapse of reason og The division bell. Liker den førstnevnte MYE bedre enn den andre. The Division Bell er fra -94, og den var ikke det jeg var ute etter. Veldig ulikt det gamle av Pink Floyd, og to av sangene hadde en veldig pinelig country-beat. Som mor og far selvsagt likte...



Jeg kjøpte også The Toxic Avenger for 25kr i Stereo Studio som jeg tror er en av mine favoritt butikker der. De har så utrolig stort utvalg i filmer, spill og musikk så utrolig billig! Endte opp med rundt 10 filmer forje gang jeg var der, og det kosta såvidt over 200 kr.

Av klær endte jeg opp med to kjole/tunika/topper, en skjorte, en bh, en snål olabukse og noen björn borg truser som var merkelig gode å gå med... Den ene kjole/tunika/toppen er helt svart, så ble vanskelig å ta bilde av den, men den andre har jeg bilde av under. Veldig god og behagelig er den også...

Bildet blei visst veldig uskarpt, men jeg har akkurat fått tilbake mobilen min fra reperasjon, og jeg gadd ikke å stille inn fokusen...

Når vi er inne på mobil-emnet og reperasjon, kan jeg meddele med "stor" "glede" at selvom jeg bare skulle hatt tastaturet fiksa på mobilen min, bestmte de idiotene seg for å reformatere hele greia, så alle dokumentene jeg hadde på mobilen blei borte - derav den fem meter lange ønskelista jeg hadde med masse filmer jeg hadde kommi på i løpet av et halv år nå. Så nå veit jeg ikke hva jeg ønsker meg... Mff.

Så å komme med en ordentlig ønskeliste blir mer eller mindre vanskelig, men siden jeg er i denne avdelingen kan jeg prøve å ta en kort oppramsing:

* Pink Floyd cder (utenom de to nevn ovenfor)
* Brüno
* Beetlejuice
* Drag me to hell
* De siste sesongene av Family Guy
* Et stort svart skjerf/sjal
* Ankelsokker
* Digitalkamera som ikke får deg til å se ut som en overeksponert rosa ku
* DVD-hylle
* System of a Down - Hypnotize
* Monty Python: Almost the truth
* Penger
* En ordentlig toalett mappe i fornuftig størrelse med passe mengde lommer
* Ordentlig svart skinnjakke
* En iPod jeg ikke mister (modellen er ikke viktig, bare den har skjerm)
* Makro objektiv til Nikon D80
* Zoom objektiv til Nikon D80
* Grønne converse all star størrelse 6
* Stor flanell pysjbukse
* Mario Party til Wii + to ekstra wii-kontroller
* Sesonger av Weeds
* Atle Antonsens bestenoteringer
* En passelig stor rosa trillekoffert (eller en annen synelig farge)
* En bra foundation som er like bleik som meg
* Gavekort til kino
* En sånn klokke med flapper der talla detter ned
* At Kristian Valen skal bli morsom...

Det er alt jeg kommer på nå (etter å ha sitti og tenki i en time mens jeg har glana omkring).
Øhm... Ja.. Ta-ta!

Romvesen masker

I PTF-film lager jeg en film som handler om at romvesner invaderer Brårud. Jeg er en stor fan av Peter Jacksons "splatter" filmer, og Bad Taste ga meg mye inspirasjon til å lage denne filmen. I filmen "Good taste made bad taste" forklarer Peter Jackson hvor enkelt det er å lage masker, noe som ga meg inspirasjon til å lage selv (som jeg har skrivi om i et tidligere innlegg).

Så nå har jeg lagd masker, og så godt som alt til filmen er på teip og ser bra ut. Siden man ikke hører om maskelaging hver dag tenkte jeg å vise prosessen her.

Om du trykker på bildene, får du de i større utgave.


1. Lag en figur i leire slik du vil ha masken

Denne figuren skal egentlig lages i oljebasert leire (noe jeg forklarer mer om seinere), og det er så godt som umulig å finne et sted i Norge som selger (jeg fant i allefall ingen, etter flere dager med googling). Figuren du lager bør være litt større enn slik du vil maska skal være, siden latex krymper når det tørker. Når du har arbeida ferdig med leira og er fornøyd, sprayer du den med klarlakk. Det gjør så den ikke blir helt ødelagt i neste del.

- Leira blir klina på en byste i ekte størrelse, så det er ikke en gigantisk klump med leire (selvom jeg brukte omtrent 7-8 kg med leire. Store deler av leira kunne jeg legge tilbake og "resirkulere")


2. Lag en avstøpning i gips

Når klarlakken har setti seg helt skal du ta en avstøpning i gips. Før du starter med gipsen lager du en skillevegg i leire midt på hue, det er bak denne du skal ta gipsen på først. Gipsen skal være solid, og etter egne erfaringer bør du ikke blande altfor mye gips på en gang, siden den stivner VELDIG fort (så jeg ente opp med å måtte kaste en stor boks med halvparten av gipsen siden den blei steinhard før jeg rakk å få den på maska). Jeg brukte også ruller med gips (på en måte et rutenett med tørr gips). Jeg brukte en sprayflaske med vann så gipsen blei våt og fin og jobbe med. Gipsen skal helst bli så tjukk som mulig.


Når gipsen på bakhue har tørka helt, fjerner du skilleveggen og smører vaselin på gipsen som vil være sprekken mellom forside gipsen og bakside gipsen. Dette må du gjøre så det skal være lettere å få gipsen fra hverandre.


3. Ta av gipsen

Detta var der alle problemene kom pøsende på for meg. Å få av gipsen er noe faens herk. Det første problemet var at gipsen var for tynn og skjør (siden jeg måtte greie meg med noe dritt fra Panduro). Til tross for vaselinen jeg smørte i sprekken, ville de ikke løsne særlig lett, så jeg var nødt til å angripe med en skrutrekker så jeg skulle få en sprekk. Når jeg hadde fått en sprekk rundt hele hodet oppdaga jeg hvorfor man skulle bruke oljebasert leire, ikke vannbasert. Leira jeg hadde brukt satt dønn fast i både bysten og gipsen og var drit vanskelig å få av. Jeg var nødt til å bruke skrutrekkere som brekkjern og prøve å få ut mest mulig leire ut av sprekken. Her oppdaga jeg også at jeg skulle hatt bedre og tjukkere lag med gips, siden den bøyde seg og blei småødelagt. Etter mye om og men fikk jeg av baksida, men forsida skulle vise seg å være enda vanskeligere. Det tok rundt 1-2 timer å få den av, med hjelp fra hele huset. Vi endte opp med å skrape ut den leira vi fikk ut ved å bruke ståltråd, og til slutt fikk vi ut nok til å få løsna hele greia. Mye av leira jeg brukte var uten gips og lignende, så den kan jeg helt fint bruke igjen nå.



4. Ta avstøpning i latex

Når jeg hadde fått skrapa ut mesteparten av leira ut av gipsen, tok jeg et nytt lag med gips inni formen. Dette er egentlig ikke nødvendig, men jeg gjorde det siden gipsen hadde blitt ganske ødelagt etter alt slitet med å få den av. Etter at dette hadde tørka kan man begynne å lage selve maska.

Du må sette forsida og bakside av gipsen sammen, for at de skal sitte solid sammen kan du bruke et belte eller lignende som holdet det sammen. Siden gipsen min hadde blitt såpass ødelagt blei det ikke helt tett, så jeg tok en plastpose rundt gipsen og teipa den fast så det ikke skulle renne ut noe latex. Det mest ideelle er å ha nok latex til å fylle opp hele formen. Det du skal gjøre da er å la latexen være oppi i 45 minutter mens du i ny og ne heller latex på de delene det ikke er latex på. Etter 45 minutter har gått, heller du latexen ut. Det er viktig at du lar all latexen dryppe ut så det ikke blir deler med masse latex, noe som tar enda lengre tid å tørke. Det kan ta opptil 15 minutter til all latexen har dryppi ut. Når det er et fint og gjevnt lag med latex inni gipsen legger du den på sida med en vifte forran i en halvtimes tid. Etter dette gjentar det du nettopp gjorde til du føler du har fått en fin tykkelse på latexen. For meg holdt det å gjøre det to ganger, men det kan ta flere ganger.

Når latexen har den tykkelsen du ønsker lar du maska ligge og tørke forran en vifte over natta.

5. Ta ut maska av gipsen

Du ser at maska er helt tørr når latexen har begynt å få en mer gulaktig farge og har blitt mørkere. Da kan du begynne å "skrelle" maska ut. Du begynner på toppen av gipsen og jobber deg nedover. Dette er ikke særlig vanskelig. Det lønner seg også å børste over innsiden av maska med talkium så den ikke klistrer seg sammen. Ellers er det veldig lett å få ut latex-maska. Når du har fått maska delevis ut, kan du ta gipsformen fra hverandre så du ikke risikerer å ødelegge maska ved å dra for mye i den.

Når maska er ute av gipsen skal du putte plastposer inni den så den får den formen maska skal ha. Om den ligger skeivt eller har skeivt fyll, vil maska bli sånn, siden latex husker formen den setter seg i. Den må altså tørke i enda et døgn før den er helt ferdig og klar til bruk.

Når alt dette er gjort, har du en ferdig maske! Om du ønsker å male den kan du gjøre dette med airbrush eller lignende (det gjorde ikke jeg, siden jeg ikke hadde det tilgjengelig eller trengte noe farge på maska).




Det siste bildet av de ferdige maskene er litt dårlig, men det kommer et bedre tatt ifra filmen. Det så faktisk ikke så ille ut på kamera, i tillegg til at de er ganske solide!

(Jeg har brukt svart øyenskygge inni øya som skygge)

mandag 23. november 2009

Spørsmålsrunde


RANDOM:
- Vil du ha en kjæreste? Jeg har jo shæste
- Er du lei deg? Ja
- Har du kysset en gutt? Nei, jeg sparer meg til ekteskapet :(
- Er du uvenn med noen nå? Tror ikke det
- Er det noen som betyr mye for deg akkurat nå? Ja
- Savner du noen nå? Ja
- Hatt lyst å ta selvmord? Ikke akkurat nå
- Rømt hjemmefra? Tror ikke det
- Vet du om verdens fineste gutt? Selvsagt
- Hvor ble du født? Sia/Brårud
- Hva vil du hete? Otto
- Vil du gifte deg ? Usikker
- Har du kjæreste? Ja
- hvor mange søsken har du? To
- Hvordan farge er det på huset du bor i? Rødt
- Liker du meldinger? Mjæ
- Har du likt noen du ikke kjenner? Tror det
- Hvordan musikk liker du? Den musikken jeg hører på
- Sport? Badminton

ÅRET SOM GIKK:
- Har du vært i noe forhold dette året? Ja
- kysset to personer på en kveld? Ja
- Vært på en diett? Ja
- Vært på camping? Husker ikke...
- Sovet i en annens seng? Ja
- Fått en jobb? Nei
- Lånt bort penger ? Ja
- Vært i en bilulykke? Nei
- Blitt kalt en idiot ? Husker ikke
- Gjort noe du har angret på ? Ja


SISTE:
- siste personen du ga en klem? Remi
- Siste personen som ringte deg? Mammsen
- siste gangen du følte deg dum? Husker ikke


FAKTA:
- Hjemby: Brårud City
- Naturlig hårfarge: Blond
- Frisyre: Rettoppognednoengangerlitttilsiamenikkenå
- Øyefarge: Blå-ish. Varierer
- Høyde: 166
- Kjæledyr: Katten Gizmo
- Humør: Sliten, kjei
- Hvor vil du helst være: Et sted det er varmt og mykt
- Hva var det siste du drakk: Vatten

TING OM DITT KJÆRLIGHETSLIV:
- Har du noen gang vært forelsket? Ja
- Tror du på kjærlighet ved første blikk? Næ
- Har du noen gang fått ditt hjerte knust? Ja
- Har du noen gang knust noens hjerte? Ja
- Har du noen gang falt for din bestevenn? Nei, med mindre du mener bokstavelig talt
- Har du noen gang likt noen uten å fortelle dem? Ja
- Er du redd for forpliktelser? Nei


FØLELSER:
- Savner du noen akkurat nå? Ja
- Er du lykkelig? Nei
- Spiser du noe? Nei
- Liker du noen akkurat nå? Ja
- De siste ordene du sa til pappaen din: "Takk"
- De siste ordene du sa til mammaen din: "Ja"
- Siste sangen du sang: Safety dance - men without hats
- Den siste tingen du lo av? Humra litt av et perverst bilde angående en gulerot jeg fikk av Remi
- Den siste tingen du sa: "Mhm"

'Cause your friends don't dance, and if they don't dance they're no friends of mine




Setter ikke denna sangen i gang rockefoten din bør du stikke til en lege for å se om du har blitt akutt lam.



For øyeblikket får jeg ikke sove. Jeg har ikke prøvd heller. Så da har jeg mimra gjennom masse gamle filmer fra de gode gamle dagene da ingen visste forskjellen på høyre og venstre (det var noe som først kom klart fram når vi rundet 17)

Så dada ja... I morgen blir det pepperkakebaking med mor, søster, Tobias og kanskje en overraskelses gjest. Neste helg blir det filming av de siste delene til romvesen-filmen.
Og det var en kort oppsumering...

Jeg lurer veldig på hva jeg kan skrive for å gjøre dette intressant og ikke sløse bort tida di. Det er ikke godt å si... Jeg syns bare det passa veldig å skrive noe nå.

Jeg har veldig lyst til å gjøre noe, men det går ikke. Jeg vil gjøre det også, men jeg er usikker på om det går. Jeg vil også ha fri så jeg kan slappe av og kjede meg. Jeg trenger å kjede meg for å fungere. Får jeg ikke min daglige andel med "ingenting" føler jeg at jeg ikke har fått noe ut av dagen, og humøret går rett vest.

Forresten, skal du ha julegave av meg? Eller vil du ha det? Jeg må finne ut hvem jeg skal kjøpe til som ikke er familie. Om du ikke sier det til meg selv, får du ingen ting. Jappapp.

Iiiiiiiii have become comfortably numb. Det er også en sang alle burde høre. Jeg kjenner meg veldig igjen i den, i tillegg til at den passer sinnstilstanden min ypperlig.
Det er ikke alle som liker Pink Floyd, og det forstår jeg. Jeg likte de ikke før fordi jeg syns alle sangene var uutholdelige lange, at det tok flere minutter til noen begynte å synge og at de var for kjedelige.
Nå derimot, elsker jeg Pink Floyd. Sangene deres passer så utrolig bra for meg nå - nesten så jeg må kalle de terapi. Siden de er så lange og treige med fine og harmoniske toner får jeg tid til å drømme meg bort og plassere megselv et helt annet sted. Og akkurat det er hva jeg trenger nå, med de ellers tunge tankene.
- Pink Floyd er et band som trenger rett tid og rett sted.

Syns detta blir et ganske meningsløst blogginnlegg. Jeg er ikke stor fan av oppsumeringer av hva folk har gjort o.l. Med mindre de faktisk hadde et spennende liv, noe som de aller fleste 14 åringene i dette fagre land ikke har.
Er ikke alltid like lett å komme på noe å skrive om heller hele tida, men det er i det minste artig å høre folks meninger om ting.

Ista så jeg en tusenbein på badet. Da var hele bæsjeseremonien min ødelagt, så jeg hoppa inn i dusjen og løp vekk.

(Om du nå så for deg meg løpe gjennom kloakken har du fullstendig rett.)

Hmm. Ståpels over min høyre arm.

Faen så kaldt det plutselig blei nå da... Bæsje må jeg også.

Bra det ikke er altfor lenge til juleferien nå. Jeg trenger oftere fri fra skolen enn de fleste andre for å greie å komme meg dit. Du tenker at jeg er vrang, bortskjemt og egoistisk. Hm, ja, kanskje. Men nå er det mye folk ikke veit om meg. *hinter til den lille luka i gulvet som det tilfeldigvis alltid svermer fluer over og gir fra seg en uutholdelig dunst av råttent*

I hveteboller fra Gudesens er det mysepulver. Kanskje det er derfor, ja...

Selvom dette innlegget av desperasjon og trange rom ble litt for kort til å bli virkelig desperat, er det bare sånn det må bli nå - siden jeg ikke gidder mer. Ta-ta!

onsdag 11. november 2009

Hasj på apoteket


(Jeg kopierte inn artikkelen her for å virke som at jeg har en travel blogg og god skriveånd.)

En av landets fremste rusforskere har gjort helomvending i cannabis-debatten.

- Det er jo litt pinlig å ta feil, men jeg syns jo jeg bør innrømme det, sier Willy Pedersen, professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Willy Pedersen, som har forsket på rusfeltet i over 25 år, offentliggjorde sin helomvending i synet på kriminalisering av cannabis i en artikkel i Morgenbladet nylig. I artikkelen skriver han at han betraktet jusprofessor Johs. Andenæs og kriminologiprofessor Nils Christie som «naive» da de argumenterte for legalisering av cannabis for 15 år siden.

- Hva slags reaksjoner har du fått etter at du snudde?

- Jeg har fått noen spørsmål om hvorvidt det var nødvendig å si det så høyt. Men ellers har det vært overraskende stille - jeg har fått lite motstand. Det er et fravær av reaksjoner, så det er mer som om man ties i hjel, sier Pedersen.

- Mindre farlig
Willy Pedersen mener at «alkohol og tobakk er svært farlig», mens «cannabis nok er litt mindre farlig enn vi har trodd». I Storbritannia gikk statsminister Gordon Brown tirsdag ut med støtte til innenriksminister Alan Johnsen som ga professor David Nutt sparken som styreleder for Advisory Committee on the Misuse of Drugs (ACMD) . Bakgrunnen for konflikten er at vitenskapsmannen Nutt har argumentert mot den britiske oppgraderingen av cannabisens farlighetsstatus fra C til B på landets forbudsliste.

I en artikkel i tidsskriftet Lancet i 2007 lanserte Nutt og medforfattere en skala for å vurdere rusmidlers farlighetsgrad. Der havnet heroin og kokain på toppen av listen, nedover listen, i fallende farlighetsgrad, finner man alkohol, tobakk, cannabis, LSD, ecstacy og til sist khat.

- Hvorfor er det så kontroversielt at forskere dokumenterer at alkohol og tobakk er farligere enn cannabis?

- Cannabis kom inn som noe nytt her til lands for 40 år siden. Det var forbundet med hippietid og opprør. Det var noe fremmed, uønsket og farlig. Og så er det det at det er kriminalisert, selvfølgelig. Cannabis som rusmiddel er blitt plassert et annet sted alkohol og tobakk, sier Pedersen.

- Stor, svart sektor
Pedersen sier at det er flere grunner til at han har snudd i cannabisspørsmålet.

- En grunn var at internasjonale forskere jeg har respekt for snakket om cannabis på en helt annen måte enn det man gjør i Norge. For det andre så har jeg igjennom min egen forskning sett hvordan mennesker blir eksponert for destruktiv kriminalitet. Cannabisomsetningen er en stor, svart sektor med mange tunge kriminelle aktører på toppen. Det er en større økonomi enn den man ser for kokain, amfetamin og heroin. Sektoren er svær og farlig, og ikke ulik den sektoren som oppstod under forbudstiden for alkohol. Slik som det er i dag kan unge mennesker som bruker cannabis også eksponert for farligere stoffer og kriminalitet gjennom dette miljøet. De sosiale skadevirkningen av forbudet er store, sier Pedersen.

- Ikke rasjonelt
I sin forskning har Pedersen truffet norske multippel sklerose-pasienter som høyst ufrivillig må pleie omgang med gjengkriminelle - for å få medisin i form av cannabis.

- Jeg har intervjuet mange som bruker det av medisinske grunner. Noen MS-pasienter får langt bedre effekt av cannabis enn det de har opplevd å få med andre medisiner. Men Helsedirektoratet klarer ikke å forholde seg rasjonelt til det. Jeg husker en MS-pasient fra en liten by. Han syns det var forferdelig å ha kontakt med gjengkriminelle for å kjøpe cannabis, sier Pedersen.

Et argument mot bruk av cannabis, er at det kan utløse psykisk sykdom - som schizofreni. Men ifølge Pedersen er så viser ny forskning at sjansene for at cannabisbruk skal utløse psykisk sykdom antakelig er noe mindre enn man tidligere antok.

- Jeg har foreslått at en på lengre sikt skal legalisere cannabis slik at man kan kjøpe det på apoteket. Der hører også sigarettene hjemme. Når ungdommene står der i kø med folk som skal ha røykeplaster, så er det jo ikke så veldig kult. Jeg tror ikke slik legalisering vil føre til at forbruket av cannabis vil øke, sier Pedersen.


(http://www.nettavisen.no/nyheter/article2749087.ece)


Hva er din mening om legalisering av cannabis?

Jeg er 100% for legalisering. Den eneste grunnen det ikke har blitt legalisert enda er fordi folk er gammeldags, naive og redde for nye ting.

Om det hadde vært lov å produsere og bruke hemp hadde det vært mer miljøvennelig og billigere. Hemp kan blant annet brukes til papir, tekstil, plastikk, mat og drivstoff. I tillegg som det står i artikkelen, er cannabis mindre skadelig av alkohol. INGEN har noen gang falt død om av for mye bruk av cannabis. Det går bare ikke. Men alkohol derimot, som store deler av verden utnytter seg av hver dag - dør folk av støtt og stadig. Du kjenner antageligvis til noen som har vært påvirket negativt av alkohol, blitt avhengig av alkohol eller dødd av alkohol.

Cannabis derimot - om du skulle forsøke å ta overdose cannabis, måtte du ha røyka eller spist over 5kg. Med tanke på at folk som røyker det kun bruker omtrent 1-5g som oppnår en god rus, er 5kg umulig. Før du har røyka bort den første kiloen er du allerede så fjern at du antageligvis ikke skjønner hva du dreiv med for det første.

Grunnene staten og motstanderne har er at man kan få psykiske problemer (psykose) eller bli så sløv og giddalaus at du ikke funker i et samfunn.

La oss da se på alkohol igjen... Av alkohol skader du leveren og hjernen din. Du har antageligvis møtt på en alkoholiker en eller flere ganger. Ser det ut som at de fungerer i et samfunn?

Sjangsen for at du skal gå inn i psykose etter noen få drag med cannabis-røyk er like stor som sjangsen for å bli alkoholiker etter et glass med øl. Sjangsen er så liten at det er deprimerende å tenke på hvor mange det er som ser på dette som en STOR fare ved cannabis.

Tenk også på hippiene. Så godt som alle som levde under hippie-tiden og så seg selv som en hippie røyket cannabis. Var disse voldelige folk? Hevngjerrige folk? Nei, de var fredelige folk som sto for fred, pasifisme og respekt.

Tenk så på hvordan folk blir under påvirkning av alkohol. Om du har drikki flere enn en gang i livet, har du garantert møtt på noen som har blitt voldelig under påvirkningen. Under påvirkning av alkohol mister folk dømmekraften i større grad, sinne og aggresive følelser kommer veldig lett fram for noen (spesielt av det maskuline kjønn).

Hva foretrekker du da... En haug med sinte menn som slår på hverandre, lukter spy og vagler rundt i gata og kjefter på folk - eller derimot - en fredfull person som sitter sløvt og slapper av, smiler og ler av det meste og er i grunn veldig glad i alt og alle.

Hva syns du høres best ut?

Etter min mening er det et underverk at alkohol fremdeles er lovlig, og cannabis ulovlig. Det er absolutt INGEN fornuftig grunn til at cannabis skal være ulovlig.

At det er et gateway-drug? -> Om det hadde vært solgt på autoriserte steder hadde det ikke vært den "fristende" muligheten til å spørre dealeren din, som også selger andre farligere narkotiske stoffer, om å prøve noe annet.

At det er helsefarlig? -> Det har jeg motargumentert allerede, og om du ikke tror meg kan du søke det opp selv.

At det er et narkotikum? -> Det er mindre farlig enn alkohol, tobakk og snus. Tobakk og snus gir deg heller ikke en positiv følelse - LIKEVEL er cannabis mindre farlig. Cannabis røyken er riktig nok farligere enn tobakkrøyken, men generelt er det mindre skadelig.

At man kan bli avhengig? -> Det er INGEN stoffer i cannabis som gjør det avhengig (i motsetning til nikotin). Det eneste du kan bli avhengig av er følelsen. Det er mye lettere å bli kvitt en emosjonell avhengighet enn en fysisk avhengighet.


Har du noen argumenter MOT cannabis nå?

Hadde du det før du leste detta?

Hva er din mening om cannabis?

mandag 9. november 2009

Et fall fra oven

Sist helg var jeg hos min kjære søster Line og hennes make Eirik. De arragerte navnefest for lille Tobias. Det var veldig gode kaker (spesielt Oreo-kaka jeg lagde.. Mmmm...) og muffinsene til Line. Mmmm... Resten fikk jeg ikke smakt på dessverre.


Men akk og ve, denne dagen var ikke bare fryd og gammen. Midt på dagen mens kakene blei... gjort noe med, var jeg oppe og henta en smoothie jeg hadde i kjøleskapet. Jeg hadde tenkt til å vandre ned igjen for å ta (enda) en høneblund. Dessverre var ikke dette like lett som man skulle tro.

Trappa hos Line er nemmelig veldig glatt, tiltross for sandpapir-aktige ting som er festa ytterst på trappetrinnene. Og jeg hadde på meg en sateng/silke-bukse i alibaba-stil. Den var altfor stor og ekstremt posete. Tidligere på dagen, før jeg hadde setti strikker rundt beina så jeg ikke skulle tryne, tråkka jeg på buksa i trappa og holdte på å tryne rett ned. Denne gangen greide jeg heldigvis å redde meg inn. Men den andre gangen derimot... Jeg hadde hårstrikker nederst rundt buksa denne gangen, men likevel greide jeg å tråkke på den. Om tanken ikke har slått deg før nå, så er kombinasjonen av glattlakkert tre mot silke/sateng en kombinasjon med INGEN friksjon. Så denne gangen gikk jeg rett på trynet (selvom det egentlig var beina det gikk mest utover) i trappa, og ned i gulvet. Og til min flaks er dette gulvet av noe stein og er VELDIG hardt. Jeg skrapa opp huden på begge legga mine og slo min høyre skinke beyond heftig.


Så nå, en dag etter, har jeg smålig problemer med å gå uten at det ser ut som at jeg har noe stappa i nummer to. Min høyre legg tok den værste smellen, og det overrasker meg ikke om jeg har brista noe. Jeg fikk i allefall utrolig med juling. Så om du ser meg nå, eller i dagene som kommer, må du ikke bli smålig redd for at jeg har fått slag. Jeg går sånn av andre grunner. Jeg har nemlig utviklet en veldig fin silly walk... Konstant bøy i knærne, kun det venstre beinet går normalt fram, høyrebeinet hopper etter, svai i ryggen så  beina kommer først, i tillegg til at jeg vagler godtroende side til side. Jeg prøver å gå som normalt ute blandt folk, men hvor bra det går er en annen ting...

Bare det å komme meg i senga i går viste seg å være en stor utfordring. Siden kun den nederste delen av senga er den eneste måten å komme seg oppi, kunne jeg ikke bare "sette" meg i senga og rulle meg på sia. Leggene mine kan ikke ha kontakt med noe uten at jeg skriker av smerte, så jeg kunne heller ikke krabbe opp i senga. Jeg måtte derimot sette meg på stumpen og gjøre et tappert forsøk i å dra meg opp til puta. Detta var ikke det letteste jeg har gjort... I tillegg kan jeg ikke ligge på sida, siden min høyres skinke har fått sin andel av smell. Heller ikke på magen, siden det er forsiden av leggene som mangler hud. Og jeg liker ikke helt å ligge på ryggen, men det var nå sånn det blei... For en heidundranes nattesøvn...


Får håpe at smerten går over snart og at ingen ting er værre skadet. Om det kun er blåe merker og oppskrapa hud eller om det er noe alvorligere veit jeg ikke selv enda. Vi får se hvordan det går...

tirsdag 27. oktober 2009

Hva vet du egentlig?

Nå sitter jeg på skolen med relativt lite å gjøre.

Vi jobber med et prosjekt der vi skal lage en informasjonskampanje, og gruppa mi valgte å jobbe med overforbruk. Jeg er glad vi valgte det temaet, siden det er så å si ingen informasjonskampanjer om det, i motsetning til trafikksikkerhet, miljøbevissthet og rasisme som man har sett flere ganger.


Ved å ha jobbet med dette "fantastiske" prosjektet i hele to-tre dager har jeg finni ut mange finurlige ting. (Bruken av gåsetegn er ikke så sarkastisk som det kanskje virker. Detta er ikke så kjedelig... Bare når jeg ikke har noe å gjøre.)


Vet du at forbruket av mineralvann, brus og vin har tidoblet seg iløpet av de siste 40 årene?

Og at en norsk person i gjennomsnitt bruker 180 liter vann hver dag. 

884 millioner mennesker i verden har ikke tilgang til trygt vann. Dette er 1/8 av verdens befolkning.

Gjennomsnitts europeeren bruker 200 liter vann hver dag, mens nord-amerikanerne bruker i gjennomsnitt 400 liter hver.

Om vannforbruket forsetter slik det er nå, vil forbruket av vann øke med 40% de neste 20 årene.

I 2007 kjøpte vi i gjennomsnitt 62,2 kg frukt, 75,5 kg grønnsaker, 30,1 kg godteri, 106,6 liter mineralvann, brus og juice og 40 liter alkohol hver.

Hver husholdning i Norge brukte mellom 283 000 kr og 436 000 kr i 2006. Det er kun Norge og Storbrittania som brukte så mye i Europa.

Likevel er vi de som brukte minst prosent av BNP'en vår.

I 1970 var forbruket per person 65 000 kr i året. I 2004 brukte hver person 150 000 kr.

Mellom 2006 - 2008 brukte hver husholdning ca 380 300 kr. 

I 1958 brukte hver husholdning i gjennomsnitt 11 000 kr. Gjort om til dagens valuta vil dette tilsi 119 800 kr.)



Var det noe av dette som overrasket deg, eller visste du dette fra før? Påvirka dette deg på noen måte i det hele tatt?

tirsdag 20. oktober 2009

En ny begynnelse for Gotham City

Etter en rengjøring av rommet mitt fant jeg noen gamle kladdebøker fra ungdomskolen. Dette er noe jeg skreiv i begynnelsen av 10. klasse. Vi skulle egentlig bare skrive en innledning, men jeg blei så gira at jeg skreiv hele historien. Den er ikke fantastisk, og har antageligvis et par dårlig oppbygde setninger og dårlig gramatikk. Men jeg syns den til tider er morsom, og minner fra ungdomskolen kommer tilbake i store strømmer når jeg leste igjennom den. Dette ble skrevet da Jack Nicholson var kjent i rollen som Jokeren. Og som alltid er blogger et idiotisk sted som ikke setter pris på avsnitt, så alt sammen blir til en stor og sammenhengende wall of text, så da kan du få i oppgave å sette inn avsnitt selv. Lykke til!


Mette and Heidi stood in the only sidewalk in Brårud. They knew something exciting was going to happen soon. In just a few minutes the Batmobile would come around the corner of the building and take them away to Gotham City. Why they stood there without any baggage, neither of them knew. All that had happened the last couple of days was nothing but a big blur, but there was one thing they knew for sure – Batman had somehow chosen them to join him in the eternal crime fighting in Gotham City.


It was dark. The clock had just turned 9 pm. The autumn breeze blew quietly through the trees. Any minute now they would see two headlights facing them. A long ride was awaiting them – all the way to Gotham City.


After a short while they saw two twinkling lights in a distance. It couldn’t be the Batmobile, they agreed. It made too much noise. As the lights were getting closer, they saw from a streetlight shining onto the car, that it was on old model. Probably from the 1920’s. What would a car like that do in Brårud at this time of the day? As the car kept getting closer and closer they found that the driver was an old man with a round hat and glasses. There was a guy sitting in the backseat too. A man with a notorious look on his face.


What is this, Mette thought briefly. The car stopped in front of them and the backdoor popped open. A man walked out and came towards Mette and Heidi, who stood there anxious and excited. He stopped in front of them and introduced himself as Bruce Wayne. Mette thought that name sounded familiar, but wasn’t quite sure why.


Bruce Wayne seemed like a quiet and behaved man, but what did he do at Brårud this time of the day?


“I am here to bring you to Gotham City.” He said in a calm voice. “But where’s Batman?” Heidi asked. “I thought he was going to pick us up.”

Bruce laughed. “So you haven’t read the letters I send properly, I presume?”

“Umm… No. We got so caught up in the whole idea of using out superhero skills with Batman that we didn’t get that far.”


Bruce got a satisfied grin on his face and continued: “Well, maybe I should tell you now then, so you don’t think I’m a psycho child abuser who’s trying to get you into my car,” he laughed. Mette and Heidi laughed nervous not to make it any more uncomfortable than it already was after his last statement.


“I am Batman. I didn’t bother to wear the Batsuit all the way here. It gets hella hot in the length.”

Heidi and Mette looked at each other, nodded and started laughing relieved. “I knew I had heard that name somewhere before!” Mette stated proudly.


After a long car ride with Bruce and Alfred, the butler who was driving, they finally arrived in Gotham City at Bruce’s mansion. A place so gigantic you’d be good not to get lost.


When they had finished eating the shark tail soup Alfred had prepared, they saw “the signal”. A bat shaped light on the sky. “This is our sign. Let’s go down here, “Bruce started walking towards a fish tank and pushed something. An iron maiden opened itself and Bruce entered. He waved at them signalizing them to follow. Slightly confused they went in after him, trying not to get hurt by the iron needles attached inside the iron maiden. Surprisingly, when the door shut itself, the needles got pulled into the walls, so they wouldn’t get hurt when they suddenly got fell down into something that appeared to be a cave.


Bruce walked determined up to a plateau, sitting down in a chair surrounded by monitors that showed different pictures of a person with a wicked smile on his face. Not to forget his green hair and his pale white skin. “The Joker is back…” Bruce said slightly disappointed. “He must’ve somehow resurrected from the dead.


Alfred came walking into the room with two racks of some kind of costumes on them. “I took the liberty of making you these.” Alfred said pushing the racks in front of Heidi and Mette. “Woah, this is great!” Mette said enthusiastic while she scrutinized the black outfit that had a couple of white eyes on it. “Yeah, thanks a lot!” Heidi continued happily.


“Go on, try them on.” Bruce said. “We have to get our move on before The Joker does anything to harm Gotham again.” Heidi and Mette hurried up and were soon dressed and ready to fight crime.

“So, are you ready for this?” Batman asked them while driving the batmobile to the crime scene at a disturbingly fast speed. Both Metso and Hedji sat there nodding as they listened to his instructions and tales about The Joker.


As soon as they started closing in on the crime scene, they saw a highly blending light. “What is this?” Hedji asked confused. “The Joker has got his hands on an enormous heating ray. He’s trying to melt Gotham. His brain must’ve gotten damaged since the last time I killed him, I suppose. It was a long from fall that building, though…” Batman said wondering. “Well, we’re here. Let’s kill some crime!” he continued as the batmobile stopped and locked itself within its capsule.

Batman, Metso and Hedji ran as fast as they could towards the light. “I think I can see him over there, right by that building. Looks like he’s…” Metso tried to get a closer look. “…well, yeah, it looks like he is talking on his cell phone.” She continued confused.


“Maybe he’s attending a contest on “Sonen” or something,” Heidj continued with a grin. Before neither Batman nor Metso got their heads straight after Hedji’s failed joke, Hedji was pulling something out of he cape. It was a box of gummy bears. “Take this, Joker-dude!” she yelled out and started throwing gummy bears at him. “Argh!” My eyes! What an excruciating pain!” he screamed out rubbing his eyes. Hedji must’ve hit him right in the eye; his sore spot. “Come on, Metso! Use your high frequency karate ultra kick to finish him off!” She continued in a hurry. Batman stood there gazing at the brilliant teamwork.


“Watch out, bitch! This is going to hurt like hell!” Metso yelled whilst running towards The Joker in an agile speed. The Joker didn’t have time to react. Metso’s foot was already shoved in his chest. He could no long breathe. He stood there thunderstrucked with an empty look in his eyes. He let out a last groan as he fell into the ground covered in his own blood. Gotham City was once more saved from the barbaric and ruthless Joker. Though the tranquillity may not last for ever, Gotham City has gotten two new heroes to rely on.

torsdag 15. oktober 2009

Good taste made Bad Taste

En av de første filmene Peter Jackson lagde som han gjorde et "gjennombrudd" med er filmen Bad Taste. Den går under sjangeren splætter (noe som vil si at den er blodig og gørrete med "splætting", samtidig som den er morsom).

Jeg har sett denne filmen et par ganger nå, og selvom ikke alle er enige med meg, syns jeg det er dritartig humor. (Men nå liker jeg Monty Python da, så det sier sitt om min humor.)

Sist gang jeg så den endte jeg opp med theme-sangen til filmen på hjernen (The Remnants - Bad taste) og måtte søke den opp på YouTube. Mens jeg var innom der fant jeg enda en ting, en slags "dokumentar", om jeg kan kalle det det, om Bad Taste, med navn Good taste made Bad taste. Jeg hadde hørt om denna før, siden første gangen jeg så Bad Taste hadde jeg lånt en Peter Jackson-boks av min kjære søster, og i den boksen var denna filmen. På den tiden gadd jeg ikke å se den, etter skuffelsen over Forgotten Silver.

Men nå, som jeg var i Bad Taste-humør, og den var i den hurtig menyen på sida av YouTube, så jeg like gjerne på den nå, og jeg må si det var verdt det.

Jeg visste at Bad Taste var en lavbudsjettsfilm, men såpass lavbudsjett hadde jeg ingen aning om!
Alle maskene og våpnene hadde Peter Jackson lagd helt selv, hjemme hos forldra sine! Ved hjelp av blant annet sånn gugge tannleger putter i munnen din for å ta avtrykk av tenna dine hadde han brukt for å lage en kopi av sitt eget ansikt. I tillegg er alle skuespillerne i filmen venner av Mr. Jackson, og han selv spiller i to av rollene. Det er utrolig hva man kan få til, selv med lite penger (i forhold til hva de vanligvis bruker på en film).

I tillegg er ikke jeg veldig stor fan av dataanimasjon i filmer (grunnet altfor mange filmer med altfor helsefarlige feil. Har du noen gang sett hvor skammelig lite oppmerksomhet skaperne av X-Men Origins: Wolverine har gjort med kløra hans?! Jeg syns den filmen er bra, men HERREGUD!! DET SER UT SOM DE ER LAGD I PANIT TIL TIDER JO!!! Det er også ganger jeg kan se de har brukt green-screen, og DE DRITER JO FULLSTENDIG I Å SE AT SKYGGENE ER RETTE ETTER HVOR DE ER, FOR SVARTE)
Det er også en av grunnene til at Guillermo Del Toro er en av mine favoritt regissører, siden han bruker dukker, masker og kostymer istedet for kun dataanimasjon. Det ser ofte helt påtrynet ut når noen skal "ta på" en dataanimert skapning. Mmmrrggrlll...

Øhm, ja, og under her finner du Good Taste made Bad Taste i tre deler fra YouTube. Om du deler mine interesse om detta, er det utrolig artig å se på.





søndag 11. oktober 2009

Minner ifra ungdom skolen: Nynorsk teater scene


Dette er et kort "skuespill" vi skulle skrive i norsken som vi skulle fremføre for klassen. Jeg, Heidi og Charlie G jobba sammen. Dessverre ble det ikke fremført, grunnet at læreren syntes det alle i klassen skreiv var for useriøst. :(

Scene 1
Familien Gulbrandsen sitter i stua og snakkar om sportsutstyr. Det er ein heit diskusjon.

Guldbrand: Eg er svolten.
Kåre: Eg å. Eg undrar kva som er til lunsj.

*Lauritz kommer sveitt og fuktig inn. Sparkar borti ein stol og faller på golvet.*

Lauritz: Pappa og Pappa! Eg elskar dykk, men eg har ikkje laga middag.
Guldbrand: Lauritz, du skuffar meg dypt. Gå i krypkjellaren og skam deg!

*Guldbrand er dypt skuffa*

Kåre: Vi sendar Viggo og Bjarne ned straks for avstraffelsen. Med skistavane denne gongen.
Lauritz: Men... Eg rakk ikkje! Eg ble haldt igjen på skulen av nokon bøllar. De tok skiene mine, så det tok ekstra lang tid å komme meg heim!
Kåre: Det er inga unnskyldning. No har du sløsa bort to heilt nye og fine ski også! Du burde skamme deg hardt.
Guldbrand: Gå ned i krypkjellaren no.
Lauritz: Men det er kaldt og fuktig der! Eg kjem te å få fotsopp mellom fingrane mine. Eg kommer ikkje te få handtere sparken som før.
Viggo: Ikkje send han ned! Eg var bøllen. Eg var alle bøllane!
Guldbrand: Det er ingen unnskyldning. Lauritz må lære seg å forsvare seg sjølve.
Kåre: Vi klandrar deg ikkje, Viggo. Vi forstår at du er bøllete mot Lauritz, han er jo tvikjønnet.
Lauritz: Ja, eg må nok ta på meg skylda der.

*Bjarne kommer inn*

Bjarne: Hei hei alle samen! Eg har akkurat komi heim frå tennis treninga mi. Kva skjer her? Kva er det te middag?
Guldbrand: Det er ikkje no middag. Lauritz ble forsikna av bøller, og no skal han ned i krypkjellaren. Du får følje med ham og straffe han med din sterke tennis arm.
Bjarne: Åhh, eg så det! Det var spennandes å sjå Viggo banke livet ut av Lauritz. Eg må innrømme det var litt pirrande!

*Lang tystnad*

Bjarne: Kom no, Lauritz. Eg skal visa deg noko spennande med tennisrekkerten min.
*Bjarne tar handa på skuldaren te Lauritz ot føljar han ned*

Viggo: Eg trur eg finnar fram sparkesykkelen og tar meg ein tur ned i krypkjellaren for å sjå kva som skjer. Eg elskar mitt aktive liv, men eg slitar med Downs-syndrom så eg har det ikkje lett å følje opp mitt aktive liv.

*Viggo tar seg 5 minuttar i stolen og tenkar over livet, før han sparkar seg ut av rommet*

Kåre: Tiger Woods er så het når han spradar rundt på golfbanen med køllene sine.
Guldbrand: Ja. Eg skulle ønske eg hadde kølla hans.

*Bjarne kommer sliten opp frå krypkjellaren*

Bjarne: Eg gjorde så godt eg kunne, men Lauritz greidde å komme seg ut luka i veggen ved hjelp av rulleskøytane. Eg hadde nubbe sjangs te å få hindret han.
Kåre: Eg forstår. Grunna hans tvikjønnetheit er han god på rulleskøytane, i tillegg til hans nedarva fleksibelheit frå Guldbrand.

*Kåre føljar Bjarne inn på kjøkkenet og gir han ein bolle og føljar han så til guterommet. Vi ser ikkje no te dom resten av kvelden*

Guldbrand: Ja, da sittar eg her aleine atter ein gong. Eg trur eg slår på sportsrevyen på NRK1, og samtidig ser etter reklame for nye skøytar.

*Guldbrand slår på tv'en. Lauritz kommer snublene inn*

Lauritz: Pappa, eg veit du er dypt skuffa over meg, men eg har noko viktig å meddele.
Guldbrand: Kva er det, guteknabben min?
Lauritz: Mens eg var nedi krypkjellaren og fikk min fortjente avstraffelse oppdaga eg at mine danseskøytar hadde fått fuktskadar. Eg trengar nye.

*Lauritz ser lei seg ned i golvet*

Guldbrand: Eg skjønnar. Eg skjønnar. Men høyr no her, jenteknabben mi. Du kan ikkje bruke danseskøytar. Det er ikkje bra for okla dine.

*Guldbrand ser medfølande på Lauritz*

Larutiz: Eg trengar ein ny pisk. Tel ponniridinga mi, sjølvsagt.

*Viggo tittar hue inn sjokkert*

Viggo: Ikkje fanden om at Lauritz skal få ein ny pisk!

*Viggo forsvinnar atter ein gong*

Guldbrand: Viggo har rett. Du har vært ein skitten liten gut. Du fortjonar det ikkje.
Lauritz: Ja, ok. La gå. Eg stikker til min beste venn, Gro Harlem Bruntland, og leikar leikjare med ho. Ho har mista ei flourtablett i analen, og eg må hjelpe henne.
*Teppet går ned*

Enda en forandring

På en tidlig søndags morgen bestemte jeg meg for å gjøre om på bloggen min. Jeg dro ut på en lang og slitsom ferd med uutholdelig treig Internett og skuffelse. Alle de layoutene jeg fant som tilfredstilte mine behov, ville selvsagt ikke funke. Og mine mine dårlige html-kunskaper, dreit jeg bare i de.

Men takk fanta for at jeg fant en til slutt. Etter halvannen time med glaning rundt på forskjellige sider kom jeg fram til den jeg har nå. Den er inspirert av Hobbiten (som du kanskje ser).
Jeg syns den var koselig og...grønn. Jeg liker grønn. Hva liker du? Og hva syns du om layouten?

tirsdag 6. oktober 2009

Høkkert


Høkkerter

Atferd

Høkkerter eller rånere finner man i alle land. Spesielt utbredt på steder med få innbyggere.

De observeres alene eller i flokk innenfor et territorium, unntatt i korte perioder - helgene da

flokken samles til sosialt samvær. Hannen markerer sitt revir med høye regelmessige basslyder. Bigami er vanlig, men det hender seg at man en sjelden gang treffer på monogame rånere.

Lederhannen er som oftest hannen med den fineste bilen og det største stereoanlegget.

Skal man se lengre nedover på rangstigen er det bare å telle wunderbaum i frontruta. Ser man noen med terninger, har man støtt på en av sjefsrånerne.

Høkkertene er vandrere. De beveger seg nesten konstant.

De kommer som oftest ut av hiet om kveldene i skumringen.

Hvis du går ut en tur da kommer du kanskje til å møte på en. Da bør du ikke oppføre deg truende, ikke komme med noen bråe bevegelser eller sleipe bemerkninger om bil eller anlegg. Ligg lavt og vær stille, så kan jeg garantere deg en spennende og lærerik opplevelse.

Bilen

Bilen er det viktigste for en høkkert. Det står utrolig mange arbeidstimer bak en ekte høkkertbil. De viktigste kjennetegnene for en "rånerslede" er:

- Selve bilen bør ikke være nyere enn 89-90, en gammel Ford Granada er midt i blinken.

  • Sotete ruter. Det gjør det umulig å se inn. Som regel gjør det ingenting om man ikke kan se ut heller, det som betyr noe er at rutene enten er helt svarte eller sølvfargede. Da unngår de at andre folk ser hva som skjer i baksetet.
  • Bilen skal selvfølgelig være utrustet med et skikkelig stereoanlegg. Alt svakere enn 200W er ubrukelig. Det gjør ingenting om anlegget er dyrere enn bilen, eller om man bare har råd til 1 cd. Det som teller er at det er at man høres, og at bassen river i ørene.
  • Bilen er senket (fjærene er kappet av, sånn at bilen blir lavere).
  • Masse lys. Man kan gjerne montere 4 tusenmeterlys mellom de faste lyktene på bilen.
  • Skinnseter er obligatoriske. Har man en gammel Opel fungerer et saueskinn bra.
  • Spoiler og blanke dingser på bilen er en selvfølge. Metallic lakk er bra.
  • Dekkene er minst 1/4 av bilens bredde til sammen. Dekkene sitter ikke på vanlige stålfelger med plasthjulkapsler. Den ultimate råneren kjører med titanfelger, men mange klarer seg med aluminium eller annet lettmetall.

Rånernes stereoskjema

50 km/t og tettbebygd strøk

Spill det bilen og ørene tåler, her er det muligheter. La alle høre at du er der.

50 km/t

Viktig at bassen ikke mister kraft og volum. La fortsatt folk høre deg.

60 km/t muligheter for bussholdeplasser, bensinstasjoner eller andre biler

Kan dempe bassen litt, treffer du folk så vis at du kan og vil sprenge trommehinnen deres.

80 km/t

Trenger ørene å hvile, så demp musikken. Skru av hvis du vil, ingen hører deg uansett.

Forslag til musikk

Toy-box, Vengaboys, Soda, E-type, Sash. Mulighetene er utallige. Sørg for mye bass.

Føde

Bensinstasjoner, gatekjøkken og lignende er utmerkede observeringsposter hvis du vil betrakte rånerne i sitt naturlige miljø. Der spiser de som regel pølse, pommes frites eller hamburger. Rånerne drikker som regel Cola eller øl.

Forplantning

Rånerne treffes i 1-2 dager under forplantningen. Som regel fredag eller lørdag. Hunnen tiltrekkes av de regelmessige rytmene i bilene eller orginale ringelyder på mobiltelefonene. Paringen skjer oftest i skogen eller i baksetet på bilene.

Personlige kjennetegn

Hannen er mellom 1.60 m og 1.90 m høy. Den kan bli opp til 200 kilo. Kommer man over 200 kilo kan man ikke regnes som fullblodshøkkert siden man ikke kommer inn i bilen.

Hannen bruker oftest, helst litt korte gamle utslitte dongeribukser, svart skinnbelte med nagler, metallbeslag, trailer-spenne eller noe annet upassende.

Genser fra Adidas er obligatorisk.

De bruker ofte militærsko eller mokasiner supplert med hvite tennissokker.

De mest hardbarkede rånerne bruker kanskje en cap.

Hannen har mobiltelefonen hengende i beltet slik at flest mulig kan se den. Mobiltelefonen brukes til å kommunisere med andre høkkerter, eller til å tiltrekke seg hunner med.

Hunnen er mellom 1.50 m og 1.80 m høy. De kan bli opp til 80 kilo.

Hunnen bruker stramme dongeribukser for å fremheve formene sine, som igjen tiltrekker hanner. På føttene har hun tøysko fra Adidas, eller skinn/lærsko.

Hunnen oppbevarer mobiltelefonen sin i en medbragt veske, sekk eller lignende.

Er du en høkkert?

Kan du med hånden på hjertet si at du ikke er en høkkert?

Er du i tvil kan du ta denne testen:

  1. Bruker du ofte klær fra Adidas ?
  2. Har du mobiltelefon?
  3. Hvis ja, går du med den i beltet?
  4. Hvis du har bil har den: Sotete ruter, wunderbaum eller terning i ruta, spoiler, stereoanlegg med effekt på 200W eller mer, hjulkapsler av titanfelger aluminium eller annet lettmetall, ekstra lys?
  5. Spiser du pølse, chips, hamburger eller annen bensinstasjonmat mer enn en gang i uken?
  6. Har du rabattkort hos flere enn en bensinstasjon?
  7. Bruker du mer enn 300 kroner i uka på bensin?
  8. Bruker du cap daglig?
  9. Kan du navnet på flere enn et dekk-merke?
  10. Kan du gjenkjenne fargen på en wunderbaum bare ved å lukte på den?
  11. (Har du ikke bil, hopp over spørsmålet) .Hvis du er ute med bilen din hender det at du besøker den samme plassen to ganger på under 10 minutter?
  12. (Har du ikke bil, hopp over spørsmålet) .Spiller du musikk når du selv er ute av bilen?
  13. (Har du ikke bil, hopp over spørsmålet). Ved juletider, henger du opp et lysende minijuletre eller lignende i bilen din?
  14. (Har du bil, hopp over spørsmålet). Hvis du vil kjøpe deg bil, kommer den til å ha noen av de følgende tingene: Sotete ruter, wunderbaum eller terning i ruta, spoiler, stereoanlegg med effekt på 200W eller mer, hjulkapsler av titanfelger aluminium eller annet lettmetall, ekstra lys?
  15. Drar du lengre enn 50 mil for å komme til en fest?
  16. Liker du lukten av bensin?
  17. Holder du deg unne sport?
  18. Har du kondomer i bilen til enhver tid?
  19. Vet du navnet på flere enn to matretter hos Hydro/Texaco?
  20. Leser du motorbørsen eller et annet blad med bil som tema?
  21. Bruker du regelmessig uttrykk som: "Fettkak", "fetta", "fettstaur", "fett", "fettjævel", "fettkuk" eller andre uttrykk som inneholder ordet "fett"?
  22. Liker du motorsykler med kåpe?
  23. Samler du på ølbokser?
  24. Har du fått fartsbot eller bot for fyllekjøring?
  25. Har du noen gang hengt opp bilder av nakne damer i bilen din, på rommet ditt, i huset ditt eller andre steder?

Gi deg et poeng for hvert ja du har svart.

1-5 poeng

Du er ikke i faresonen, men bør allikevel passe deg for dårlig innflytelse fra rånere.

6-10 poeng

Du er en liten høkkert-spire, du kan reddes men det krever terapi.

11-15 poeng

Det er ingen vei tilbake, er du ikke allerede en råner, så blir du det innen kort tid.

16-20 poeng

Du er en av sjefshøkkertene.

21-25 poeng

En lederhann.


Kilde: http://www.geocities.com/SunsetStrip/Concert/3144/

torsdag 1. oktober 2009

Følelser og meninger

Hmm, er jeg den eneste som nesten er "redd" for at folk skal se på meg som en fiende, eller er det flere som kjenner seg igjen i dette?

Strengt talt misliker jeg konfrontasjoner generellt. Ved konfrontasjoner blir jeg nervøs for at vedkommende skal tolke det jeg sier på feil måte, og da allerede bestemme seg for at jeg har feil og snakker dritt uansett, så de egentlig ikke bryr seg lenger om hva jeg sier og hører egentlig ikke på hva jeg sier lenger.

På facebook er det en applikasjon som heter "Friend Facts" der du svarer ja eller nei på spørsmål om vennene dine. Vennene dine kan da svare på spørsmål om sine venner igjen, helt til de har fått nok poeng til å se hva du har svart på en av spørsmålene om deg.

Personlig, hopper jeg over alle spørsmålene jeg kan se for meg at folk tar seg nær av. Jeg vil ikke fornærme folk og vil ikke skaffe meg noen fiender uten å selv vite det.
Men, bra eller ikke, finnes det folk der ute som ikke har samme skruppler som meg.
Jeg måtte scrolle ned en 5 meter lang side for å se alle tingene folk hadde svart på spørsmålene om meg, og det var i grunn intressant. Noen må enten ha svart i uvitenhet eller frykt for å være slem. Noen ting folk har svart på, som egentlig kan taes fornærmende, kan jeg si meg enig i og godtar. Men andre ting folk har svart på har rett og slett vært uhøffelig. Svar på spørsmål som de fleste vennene jeg har på facebook ikke veit svaret på.

Kanskje folk tør å svare på det fordi de ikke vet om det er anonymt eller ikke. Nå er denne applikasjonen riktig nok anonym til å starte med. Helt til offeret for det du svarte på ser hva du har svart og blir nygjerrig etter hvem som har sagt dette om deg. Da kan "offeret" svare på nok spørsmål selv og finne ut hvem som har sagt det.

Jeg selv sjekka negative ting folk har sagt om meg en gang, og etter det har jeg mislikt personen sterkt. Dette var en barndomsvenn som jeg tidligere ikke hadde noe imot, men etter å ha finni ut hva han mente om meg blir jeg jo mer eller mindre såra.

Det var også et spørsmål noen hadde svart noe rart på, som jeg måtte finne ut, men vedkommende som hadde svart på det er en god venn og dette var mer morsomt enn skremmende.

Det finnes altså tydeligvis folk der ute som ikke bryr seg om andres følelser og ikke har noe imot at folk blir såra og misliker dem deretter. Jeg er riktig nok ikke en av dem. Jeg kan til tider være overfølsom over ting selv, og forstår at det er ikke gøy å få høre dritt andre mener om deg.

I mange tilfeller er det nok best å ikke vite hva folk syns om deg. Det er blant annet best å ikke vite hva folk du har gått på skole med mener om deg. I bunn og grunn er det jo ikke dem du skal imponere heller, så.... Ja.

Er noen andre som har andre eller like meninger som meg om detta?


Mor Theresa: Hun tenker nok ikke stygt om folk. Eller...?

tirsdag 29. september 2009

Videre utdanning


Da har jeg titta litt på hvilke skoler jeg kan gå på og hvilke linjer jeg kan velge etter videregående.
I grunn er jeg allerede dritnervøs for om jeg kommer inn tredje året på Hvam uansett, i og med at lærerne sier at kun 15 elever av de nåværende 30 får komme inn det tredje året. Nå er det riktig nok noen få som skal gå ut i lære etter andre året nå, som fotograf, men det er også en hel del som ikke skal det.

Personlig håper jeg nesten at de har jugi om at det kun er 15 plasser til neste år, for da driter jeg på meg om jeg ikke kommer inn. I og med at vi også har merka at det er noen i klassen som heller ikke ønsker å jobbe innen media også syns jeg det hadde vært idiotisk om de tok plassen til noen som virkelig vil jobbe innen media, bare så de skal få studiekompetansen sin. Om en som vil bli interiørdesigner tilfeldigvis har bedre snittkarakter enn en som vil bli journalist eller webdesigner, er det stygt at den blomstrende journalisten skal miste sin mulighet (for denne gangen), bare så en interiørdesigner skal få stuidekompetansen sin.

Om det isåfall bare skal være 15 elever som kommer inn tredje året, håper jeg de prioriterer de som virkelig vil noe innenfor dette faget og trenger å fullføre dette, i motsetning til tilfeldige karakterer innen almennefag som ikke har altfor mye med media å gjøre.

Men, om jeg er så heldig å kommer inn tredje året og fullfører i full vigør, gjelder det å finne ut hva jeg skal gjøre etter det. Siden våre alles kjære Charlotte og Catharina har sagt at de skal begynne på NISS og studere makeup, har jeg titta litt innom der jeg også.

Det er flere av linjene på NISS som i grunn er veldig intressante for meg, blant annet foto, film og TV, og makeup. Er veldig vanskelig å velge ut en ting jeg vil aller mest.

Om jeg tenker realistisk, og mulighet til å ha en karriere innen dette, burde jeg velge makeup eller foto. Kan ikke se for meg at det er lett å lykkes nok til å holde seg selv i live om man vil ha en vellykket karriere innen film. Nå har jeg heller ikke sjekka om tankene mine er korrekte med jobbmarkedet, men det finner vi nok ut før eller seinere.

Å jobbe med fotografi er utrolig morsomt også, men jeg er usikker på hvor mange muligheter det er for fotografi som ikke inneholder å ta bilde av små drittunger eller ta bilde av møbler for IKEA. Naturfotografi, eller andre lignende ting, er det jeg heller ville tatt bilde av, men jeg er usikker på om jeg heller bare må ha det på hobbybasis.

Å jobbe med sminke hadde også vært morsomt. Jeg liker å sminke, selvom det som regel bare blir megselv jeg ender opp med å kline gugge på. Jeg bør nok prøve å sminke folk mer før jeg er helt sikker på dette, selvom jeg syns dette høres moro ut allerede nå. Å jobbe med SFX-sminke virker utrolig gøy. Å lage blodige sår o.l. kan vel ikke være noe annet enn jævlig gøy?

Hva jeg ender opp med å velge er usikkert, men jeg kommer nok til å søke på alle tre, for å være sikker - men rekkefølgen er enda usikker. Om det er noen som har noen forslag eller kommentarer om tankene mine som kan hjelpe meg videre hadde det vært toppers!
Related Posts with Thumbnails