Skolemøkk og møkkaskole

Jeg blir så uhorvelig irritert og provosert av allmennfaglige lærere jeg har dette året. Jeg har vanligvis ikke hatt noen motforestillinger ovenfor skolen og syns alt er helt greit, men nå heiv noen en bøtte på koppen og vannet spruter i alle kanter.

Jeg har aldri vært særlig begeistret for naturfag, men det har som regel gått helt fint å følge med i timene og få en helt grei karakter. Men i år ser det ut til å gå rett vest - vi har en helt fersk lærer med dysleksi som ikke er i stand til å holde forelesninger lenger og tvinger oss til å lese på nett og svare på spørsmål. Jeg får ikke med meg en dritt av hva som skjer, ikke skjønner jeg det heller. Jeg ville tro ferske lærere var villige til å ta til seg kritikk og prøve med mer interessante og spennende læremetoder, men den gang ei. Han leser opp fra ei bok og gjør et tappert forsøk i å skrive på tavla, mens vi noterer ned og nikker. Han prøver ikke engang å holde på oppmerksomheten vår.

Norsk har alltid vært en av mine favoritt fag, grunnet at jeg liker å skrive og har relativt god språkforståelse. Jeg har tilogmed omfavnet nynorsk med glede, til tross for vansker med grammatikken - men det kan jeg takle og lære meg. Men når man har en norsklærer som ikke engang er norsk, eller har det som morsmål blir det for drøyt. Hun er i ustand til å uttale sj/skj/kj-lyder og alt høres ut som "tsch". Hun oppfører seg ovenfor oss som vi er barneskole-elever og ber oss drive med rollespill når ingen av oss ser ut til å være interessert. Hun tør ikke engang si direkte til meg hvorfor jeg ikke får velge den boka jeg vil til særemne. Og nå, som jeg har fått tilbake referatet vi skulle skrive av første boka, og attpåtil får klina en toer i trynet, renner det virkelig over. Hun har visst skrevet en mal til referanser på itslearning, og den må vi følge. Kreativitet og utvikling av sitt eget språk samt formuleringer skal hives rett ut vinduet - her skal vi være roboter og skrive etter samme formel og drite lang marsj i all form for kreativitet.

Når vi kommer til matte, har jeg ikke meget i mot det nå heller. Jeg har aldri vært kjempeflink i matte, men jeg forstår det og kan til og med finne på å ha det litt morsomt mens jeg jobber med det. Men den gang ei, mattelæreren veit å knekke min gode ånd. Han undervurderer meg ved å prate til meg som jeg var 7, og forventer at jeg ikke skal skjønne noe. Jeg har aldri vært en person som har vansker med å lære, og er i stand til plukke opp ting nokså fort - og at han da skal slå meg ned ved at jeg tydeligvis ikke skjønner noe gjør meg makan til provosert.

Jeg begynner å tvile på at jeg orker mer skole med type allmennfag når alt går i mot meg og ingen av lærerne ser ut til å forstå hvordan de rekker ut og underviser på en bra måte. Alle mulige linjer på både folkehøgskole og universitet som jeg har sett på som interessante har IKKE krav på fullført videregående - kun kreativitet (noe som er helt dødt og nærmest forbudt her jeg er nå). Hadde jeg enn hatt muligheten og så lite fornuft i meg til å slutte nå, hadde jeg gjort det tvert. Grensa mi for bullshit er overskredet, og jeg gidder nesten ikke bry meg lenger. Overraskende nok har jeg ikke senket ned min performance grunnet den motgangen jeg har møtt hittil, men dette begynner å påvirke meg såpass at det skjer.

Jeg har aldri vært typen som tenker at "Jeg skal vise dem, jeg!" når folk rakker ned på meg. Jeg lar meg rakkes ned på og lever med det, men nå begynner jeg faen meg å bli lei.

Dette er ett blogginnlegg skrevet i sinne istedet for å jobbe med folkavisa om Olav og Kari. Takk skal du faen meg ha.

How it ends

Jeg liker virkelig ikke høsten og vinteren. Alt blir så mørkt og trist og kjedelig og møkk. Endra verre blir det når jeg er bare Mette, uten fast eller semi-permanent følge, og pessimismen råder. Det plager meg at jeg plutselig er blitt i ustand til å grine. I fjor ved disse tider greide jeg såvidt å lavære å grine. Det er vel i grunn greiest å være i ustand, da det er no jævla til mas å ikke kunne skru av krana. Men det føles ikke bra. Det føles påtvunget, kaldt, følelsesløst og fælt.

En konklusjon jeg har dratt er at jeg er i ustand til å få meg selv til å gråte, er fordi de negative tankene som surrer rundt i hodet mitt, som også surret rundt i fjor - med noen endringer - har jeg innsett at er usaklige og feilaktige. Jeg kommer antageligvis ikke til å være singel i all evighet, og jeg er ikke den eneste og helt aleine. Jeg greier ikke å hjernevaske meg selv lenger. Det er jo bra, sånn alt i alt.

Men likevel, selvom tankene om at jeg kommer til ende opp aleine skremmer meg og flyr rundt i hodet mitt - og jeg greier å avfeie de som usaklige og falske, forblir det en utrolig ubehagelig følelse. Den største frykten jeg har i livet er å ende opp aleine, og jeg konkluderer nesten med at jeg ikke er en person som greier å være aleine. Jeg trenger å være aleine, men aleine sammen med noen.

Jeg ønsker oppmerksomhet fra utvalgte personer (eller en person, blir vel rettere sagt). Men omvendt psykologi er noe helvettes effektivt, og det ødelegger alt. Jeg kan ikke late som at jeg er noen andre enn jeg er.

Hrmf, får vel legge til en sang her. Som alltid ligger den øverst, selvom den er lagt til sist - så jeg kan prøve å manipulere deg til å høre den mens du leser.

Ensom og sånt

Så, ja. For tiden er ikke mitt humør på topp og pessimisten i Mette er veldig tilstedeværende.
Jeg er veldig ensom og har mista tro på mer enn jeg trives med. Savner et trygghets element. Egentlig ikke særlig gøy. Selvtilliten er også på bunn, da jeg selv merker at jeg er i ustand til å presentere meg selv bra for folk jeg ønsker å gjøre ett godt inntrykk på.
Jeg har lyst til at ting skulle vært sånn jeg ville de skulle vært.

En liten leilighet å bo i, gjerne med en venn. Uten å for mange forpliktelser (noe som allerede hadde vært altfor vanskelig å gjort til en realitet). En trygg person er hva jeg trenger.

Jeg gidder ikke å forklare det nærmere da jeg ikke greier å skrive det ned sånn jeg mener det og vrir det ut av meg på feil måte.

Konklusjonen er at jeg er ensom og lei.

Mettes videoblogg #3

Snesk

Da sitter vi her igjen, som to gamle menn, snakker om øl og sprit og dop, og gamle historier vi alle har hørt før.

Nei, vi gjør ikke det. Jeg sitter aleine i klasserommet og skriver for meg selv. Jeg trodde vi hadde heldagsprøve i norsk, men den gang ei - det var kun halvdags, hvor jeg skreiv om skapelsen, undergangen og diverse om norrøne guder. Spennende nok det, skreiv først fire sider, også fikset jeg på linje avstanden, og da blei det jaggu 7 sider.
.........jeg skreiv da ikke så mye. Syns jeg hvertfall.

Utenom det har jeg kjøretime om T minus 35 minutter. Selv om jeg har fått ny kjørelærer som er grei som en fisk, blir jeg alltid så sabla nervøs. Kjøretimer er ikke gøy uansett hvem de er med. Blir veldig engstelig og bare venter på at de er ferdig mens jeg tenker at alt jeg gjør er feil.

Ghrfr, får håper jeg får lappen snart. Da skal alt bli fint. Selv om jeg er litt småskeptisk til at jeg noen gang kommer så langt til å ha den.

Kanskje jeg skal holde meg til å skrive et kort innlegg? Det er jo kjedelig da, jeg liker å skrive lange ting, som ikke omhandler kjedelige gjøremål for hverdagen. Selv om jeg riktig nok remsa opp dagens gjøremål. Men siden jeg da er så godt i gang kan jeg like gjerne fortelle om resten av uka også!

I morgen skal jeg til Oslo og kanskje delta på demonstrasjonen mot nedleggelsen av 854 - om jeg rekker frem. Med Catharina, om hu rekker det. Også skal jeg leke med Bjabbemann. Også skal jeg sove.

På fredag blir det kos og fri, siden dansketuren som egentlig skulle vært denne helga blei flyttet to uker - så jeg heller får fri denne helga. Det skal bli godt, mon.

Mer har jeg ikke å skrive, så da kliner jeg inn et bilde, om jeg får til, også tar vi dagen.

And it comes to an end, even winter like fall

Og da var jeg tilbake fra Amsterdam. Bildene er lagt ut på feisærn, og om du leser her har du sikkert sett de - da etter inntrykket jeg har, er det bare kjentfolk som leser her.

link pl0x, u sai? 

http://www.facebook.com/album.php?aid=234380&id=689127824  

Jeg har egentlig ikke så mye nyttig å fortelle, annet enn at jeg har fått alle tskjortene jeg bestilte, og... Masse fint nips jeg kjøpte i Amsterdam. Sulten er jeg også. I tillegg til at jeg har startet på en videoblogg. Gudene veit hvor aktiv den vil være, men jeg underholder meg selv, om ikke noen andre også - og det er bra nok for meg.

Så... Den fortsetter jeg nok på helt til jeg blir trakassert og lynsjet over min person mer enn jeg orker å takle.

Utenom dette kan jeg dele en sang som kjente og kjære Morten, også kjent som Britt Pad og en rekke andre attraktive navn, trykka på meg. Jeg er ikke så stor fan av de første to minuttene da jeg syns den jævla vibratoen i stemmen hans er altfor overdreven og... nesten ekkel å høre på. Jeg har ikke helt sansen for sånt. Men 2 minutter inn i sangen - når den begynner å ta av - syns jeg den var kul. Fengende shit, it is.


Sangen ligger forøvrig øverst her, bare for å prøve å få litt system i sakene.

Og under her finner vi min fagre videoblogg. Ønsker om hva jeg skal preike om taes mot med glede.

The SNIFF SNIFF KAKE-series

Da er SNIFF SNIFF KAKE-serien komplett. Om det kommer noen flere oppfølgere nå vil fremtiden vise.
For å gjøre dette til et stort og utfyllende innlegg legger jeg ved alle fire filmer i serien.
Om flere filmer i serien er ønsket må man skrike ut!

Two Man Trio - Boller og brus

Som vi alle er klar over, er Two Man Trio et utrolig bra band med dype og meningsfulle sanger. Og til alles glede har vi bestemt oss for å komme ut med en cd! Denne cden har tittelen "Boller og brus" og består av 11 sanger med futt i.

For å tilfredsstille leserne og alle hardcore fans av Two Man Trio, skal jeg avsløre noen av sangtekstene på den nye plata.

Jeg legger også med Two Man Trios hittil mest populære sang, Katten Betty, samt debut-singelen Community Distortion.

Grom kjærra

Hei! Hei! Hei!
Jeg var ute på en tur en dag
Tok bussen hjem
Da så jeg den feiteste bilen
Og den var grom

REF:
Og den var grom
Grom kjærra
Jævlig grom
Grom kjærra

Så jeg så bort på deg
Og sa til deg
Den kjærra var grom
Du nikket
Og smilte
REF.

Det var svart
Og jævlig kul
Den skulle vi ha
En vakker dag
REF.


Deilige ryper

Det var fredags kveld
Vi dro ut på tur
Vandra gatelangs
Mens vi spytta på forskjellige skur

Vi lo og preika
Og tenkte
Faen så kule vi er!
Nei
Vi er deilige

REF.
Deilige ryper,
Det er oss
Jævla deilige og faen så kule
Og vi ska’ sloss

Da vi kom fram var det liv
Og det var død
Der var Dag
Og det var natt
Hei! Sa vi

Det var gode stunder
Med glede og fortvilelse
Og det var oss -REF x2

Jeg har et hull i min sokk

Jeg glana på tv
Og spiste litt chips
Jeg så på Dan-Børge
Og lo

Jeg trengte drikke
Og gikk mot kjøkkenet
Der var det en spiker i gølvet
Og den traff

REF.
Jeg har et hull i min sokk,
yeeeyeee
Et jævla stort hull
Yeeeyeee

Jeg banna og bar meg
Det var nye sokker
Den skeia storetåa mi
Jeg kunne blitt lam

Jeg slo i veggen
Og fortsatte mot kjøkkenet
Jeg henta meg cola
Og satt meg igjen - REF