Nå sitter jeg på skolen med relativt lite å gjøre.
Vi jobber med et prosjekt der vi skal lage en informasjonskampanje, og gruppa mi valgte å jobbe med overforbruk. Jeg er glad vi valgte det temaet, siden det er så å si ingen informasjonskampanjer om det, i motsetning til trafikksikkerhet, miljøbevissthet og rasisme som man har sett flere ganger.
Ved å ha jobbet med dette "fantastiske" prosjektet i hele to-tre dager har jeg finni ut mange finurlige ting. (Bruken av gåsetegn er ikke så sarkastisk som det kanskje virker. Detta er ikke så kjedelig... Bare når jeg ikke har noe å gjøre.)
Vet du at forbruket av mineralvann, brus og vin har tidoblet seg iløpet av de siste 40 årene?
Og at en norsk person i gjennomsnitt bruker 180 liter vann hver dag.
884 millioner mennesker i verden har ikke tilgang til trygt vann. Dette er 1/8 av verdens befolkning.
Gjennomsnitts europeeren bruker 200 liter vann hver dag, mens nord-amerikanerne bruker i gjennomsnitt 400 liter hver.
Om vannforbruket forsetter slik det er nå, vil forbruket av vann øke med 40% de neste 20 årene.
I 2007 kjøpte vi i gjennomsnitt 62,2 kg frukt, 75,5 kg grønnsaker, 30,1 kg godteri, 106,6 liter mineralvann, brus og juice og 40 liter alkohol hver.
Hver husholdning i Norge brukte mellom 283 000 kr og 436 000 kr i 2006. Det er kun Norge og Storbrittania som brukte så mye i Europa.
Likevel er vi de som brukte minst prosent av BNP'en vår.
I 1970 var forbruket per person 65 000 kr i året. I 2004 brukte hver person 150 000 kr.
Mellom 2006 - 2008 brukte hver husholdning ca 380 300 kr.
I 1958 brukte hver husholdning i gjennomsnitt 11 000 kr. Gjort om til dagens valuta vil dette tilsi 119 800 kr.)
Var det noe av dette som overrasket deg, eller visste du dette fra før? Påvirka dette deg på noen måte i det hele tatt?
Etter en rengjøring av rommet mitt fant jeg noen gamle kladdebøker fra ungdomskolen. Dette er noe jeg skreiv i begynnelsen av 10. klasse. Vi skulle egentlig bare skrive en innledning, men jeg blei så gira at jeg skreiv hele historien. Den er ikke fantastisk, og har antageligvis et par dårlig oppbygde setninger og dårlig gramatikk. Men jeg syns den til tider er morsom, og minner fra ungdomskolen kommer tilbake i store strømmer når jeg leste igjennom den. Dette ble skrevet da Jack Nicholson var kjent i rollen som Jokeren. Og som alltid er blogger et idiotisk sted som ikke setter pris på avsnitt, så alt sammen blir til en stor og sammenhengende wall of text, så da kan du få i oppgave å sette inn avsnitt selv. Lykke til!
Mette and Heidi stood in the only sidewalk in Brårud. They knew something exciting was going to happen soon. In just a few minutes the Batmobile would come around the corner of the building and take them away to GothamCity. Why they stood there without any baggage, neither of them knew. All that had happened the last couple of days was nothing but a big blur, but there was one thing they knew for sure – Batman had somehow chosen them to join him in the eternal crime fighting in GothamCity.
It was dark. The clock had just turned 9 pm. The autumn breeze blew quietly through the trees. Any minute now they would see two headlights facing them. A long ride was awaiting them – all the way to GothamCity.
After a short while they saw two twinkling lights in a distance. It couldn’t be the Batmobile, they agreed. It made too much noise. As the lights were getting closer, they saw from a streetlight shining onto the car, that it was on old model. Probably from the 1920’s. What would a car like that do in Brårud at this time of the day? As the car kept getting closer and closer they found that the driver was an old man with a round hat and glasses. There was a guy sitting in the backseat too. A man with a notorious look on his face.
What is this, Mette thought briefly. The car stopped in front of them and the backdoor popped open. A man walked out and came towards Mette and Heidi, who stood there anxious and excited. He stopped in front of them and introduced himself as Bruce Wayne. Mette thought that name sounded familiar, but wasn’t quite sure why.
Bruce Wayne seemed like a quiet and behaved man, but what did he do at Brårud this time of the day?
“I am here to bring you to GothamCity.” He said in a calm voice. “But where’s Batman?” Heidi asked. “I thought he was going to pick us up.”
Bruce laughed. “So you haven’t read the letters I send properly, I presume?”
“Umm… No. We got so caught up in the whole idea of using out superhero skills with Batman that we didn’t get that far.”
Bruce got a satisfied grin on his face and continued: “Well, maybe I should tell you now then, so you don’t think I’m a psycho child abuser who’s trying to get you into my car,” he laughed. Mette and Heidi laughed nervous not to make it any more uncomfortable than it already was after his last statement.
“I am Batman. I didn’t bother to wear the Batsuit all the way here. It gets hella hot in the length.”
Heidi and Mette looked at each other, nodded and started laughing relieved. “I knew I had heard that name somewhere before!” Mette stated proudly.
After a long car ride with Bruce and Alfred, the butler who was driving, they finally arrived in GothamCity at Bruce’s mansion. A place so gigantic you’d be good not to get lost.
When they had finished eating the shark tail soup Alfred had prepared, they saw “the signal”. A bat shaped light on the sky. “This is our sign. Let’s go down here, “Bruce started walking towards a fish tank and pushed something. An iron maiden opened itself and Bruce entered. He waved at them signalizing them to follow. Slightly confused they went in after him, trying not to get hurt by the iron needles attached inside the iron maiden. Surprisingly, when the door shut itself, the needles got pulled into the walls, so they wouldn’t get hurt when they suddenly got fell down into something that appeared to be a cave.
Bruce walked determined up to a plateau, sitting down in a chair surrounded by monitors that showed different pictures of a person with a wicked smile on his face. Not to forget his green hair and his pale white skin. “The Joker is back…” Bruce said slightly disappointed. “He must’ve somehow resurrected from the dead.
Alfred came walking into the room with two racks of some kind of costumes on them. “I took the liberty of making you these.” Alfred said pushing the racks in front of Heidi and Mette. “Woah, this is great!” Mette said enthusiastic while she scrutinized the black outfit that had a couple of white eyes on it. “Yeah, thanks a lot!” Heidi continued happily.
“Go on, try them on.” Bruce said. “We have to get our move on before The Joker does anything to harm Gotham again.” Heidi and Mette hurried up and were soon dressed and ready to fight crime.
“So, are you ready for this?” Batman asked them while driving the batmobile to the crime scene at a disturbingly fast speed. Both Metso and Hedji sat there nodding as they listened to his instructions and tales about The Joker.
As soon as they started closing in on the crime scene, they saw a highly blending light. “What is this?” Hedji asked confused. “The Joker has got his hands on an enormous heating ray. He’s trying to melt Gotham. His brain must’ve gotten damaged since the last time I killed him, I suppose. It was a long from fall that building, though…” Batman said wondering. “Well, we’re here. Let’s kill some crime!” he continued as the batmobile stopped and locked itself within its capsule.
Batman, Metso and Hedji ran as fast as they could towards the light. “I think I can see him over there, right by that building. Looks like he’s…” Metso tried to get a closer look. “…well, yeah, it looks like he is talking on his cell phone.” She continued confused.
“Maybe he’s attending a contest on “Sonen” or something,” Heidj continued with a grin. Before neither Batman nor Metso got their heads straight after Hedji’s failed joke, Hedji was pulling something out of he cape. It was a box of gummy bears. “Take this, Joker-dude!” she yelled out and started throwing gummy bears at him. “Argh!” My eyes! What an excruciating pain!” he screamed out rubbing his eyes. Hedji must’ve hit him right in the eye; his sore spot. “Come on, Metso! Use your high frequency karate ultra kick to finish him off!” She continued in a hurry. Batman stood there gazing at the brilliant teamwork.
“Watch out, bitch! This is going to hurt like hell!” Metso yelled whilst running towards The Joker in an agile speed. The Joker didn’t have time to react. Metso’s foot was already shoved in his chest. He could no long breathe. He stood there thunderstrucked with an empty look in his eyes. He let out a last groan as he fell into the ground covered in his own blood. GothamCity was once more saved from the barbaric and ruthless Joker. Though the tranquillity may not last for ever, GothamCity has gotten two new heroes to rely on.
En av de første filmene Peter Jackson lagde som han gjorde et "gjennombrudd" med er filmen Bad Taste. Den går under sjangeren splætter (noe som vil si at den er blodig og gørrete med "splætting", samtidig som den er morsom).
Jeg har sett denne filmen et par ganger nå, og selvom ikke alle er enige med meg, syns jeg det er dritartig humor. (Men nå liker jeg Monty Python da, så det sier sitt om min humor.)
Sist gang jeg så den endte jeg opp med theme-sangen til filmen på hjernen (The Remnants - Bad taste) og måtte søke den opp på YouTube. Mens jeg var innom der fant jeg enda en ting, en slags "dokumentar", om jeg kan kalle det det, om Bad Taste, med navn Good taste made Bad taste. Jeg hadde hørt om denna før, siden første gangen jeg så Bad Taste hadde jeg lånt en Peter Jackson-boks av min kjære søster, og i den boksen var denna filmen. På den tiden gadd jeg ikke å se den, etter skuffelsen over Forgotten Silver.
Men nå, som jeg var i Bad Taste-humør, og den var i den hurtig menyen på sida av YouTube, så jeg like gjerne på den nå, og jeg må si det var verdt det.
Jeg visste at Bad Taste var en lavbudsjettsfilm, men såpass lavbudsjett hadde jeg ingen aning om! Alle maskene og våpnene hadde Peter Jackson lagd helt selv, hjemme hos forldra sine! Ved hjelp av blant annet sånn gugge tannleger putter i munnen din for å ta avtrykk av tenna dine hadde han brukt for å lage en kopi av sitt eget ansikt. I tillegg er alle skuespillerne i filmen venner av Mr. Jackson, og han selv spiller i to av rollene. Det er utrolig hva man kan få til, selv med lite penger (i forhold til hva de vanligvis bruker på en film).
I tillegg er ikke jeg veldig stor fan av dataanimasjon i filmer (grunnet altfor mange filmer med altfor helsefarlige feil. Har du noen gang sett hvor skammelig lite oppmerksomhet skaperne av X-Men Origins: Wolverine har gjort med kløra hans?! Jeg syns den filmen er bra, men HERREGUD!! DET SER UT SOM DE ER LAGD I PANIT TIL TIDER JO!!! Det er også ganger jeg kan se de har brukt green-screen, og DE DRITER JO FULLSTENDIG I Å SE AT SKYGGENE ER RETTE ETTER HVOR DE ER, FOR SVARTE) Det er også en av grunnene til at Guillermo Del Toro er en av mine favoritt regissører, siden han bruker dukker, masker og kostymer istedet for kun dataanimasjon. Det ser ofte helt påtrynet ut når noen skal "ta på" en dataanimert skapning. Mmmrrggrlll...
Øhm, ja, og under her finner du Good Taste made Bad Taste i tre deler fra YouTube. Om du deler mine interesse om detta, er det utrolig artig å se på.
Dette er et kort "skuespill" vi skulle skrive i norsken som vi skulle fremføre for klassen. Jeg, Heidi og Charlie G jobba sammen. Dessverre ble det ikke fremført, grunnet at læreren syntes det alle i klassen skreiv var for useriøst. :(
Scene 1 Familien Gulbrandsen sitter i stua og snakkar om sportsutstyr. Det er ein heit diskusjon.
Guldbrand: Eg er svolten. Kåre: Eg å. Eg undrar kva som er til lunsj.
*Lauritz kommer sveitt og fuktig inn. Sparkar borti ein stol og faller på golvet.*
Lauritz: Pappa og Pappa! Eg elskar dykk, men eg har ikkje laga middag. Guldbrand: Lauritz, du skuffar meg dypt. Gå i krypkjellaren og skam deg!
*Guldbrand er dypt skuffa*
Kåre: Vi sendar Viggo og Bjarne ned straks for avstraffelsen. Med skistavane denne gongen. Lauritz: Men... Eg rakk ikkje! Eg ble haldt igjen på skulen av nokon bøllar. De tok skiene mine, så det tok ekstra lang tid å komme meg heim! Kåre: Det er inga unnskyldning. No har du sløsa bort to heilt nye og fine ski også! Du burde skamme deg hardt. Guldbrand: Gå ned i krypkjellaren no. Lauritz: Men det er kaldt og fuktig der! Eg kjem te å få fotsopp mellom fingrane mine. Eg kommer ikkje te få handtere sparken som før. Viggo: Ikkje send han ned! Eg var bøllen. Eg var alle bøllane! Guldbrand: Det er ingen unnskyldning. Lauritz må lære seg å forsvare seg sjølve. Kåre: Vi klandrar deg ikkje, Viggo. Vi forstår at du er bøllete mot Lauritz, han er jo tvikjønnet. Lauritz: Ja, eg må nok ta på meg skylda der.
*Bjarne kommer inn*
Bjarne: Hei hei alle samen! Eg har akkurat komi heim frå tennis treninga mi. Kva skjer her? Kva er det te middag? Guldbrand: Det er ikkje no middag. Lauritz ble forsikna av bøller, og no skal han ned i krypkjellaren. Du får følje med ham og straffe han med din sterke tennis arm. Bjarne: Åhh, eg så det! Det var spennandes å sjå Viggo banke livet ut av Lauritz. Eg må innrømme det var litt pirrande!
*Lang tystnad*
Bjarne: Kom no, Lauritz. Eg skal visa deg noko spennande med tennisrekkerten min. *Bjarne tar handa på skuldaren te Lauritz ot føljar han ned*
Viggo: Eg trur eg finnar fram sparkesykkelen og tar meg ein tur ned i krypkjellaren for å sjå kva som skjer. Eg elskar mitt aktive liv, men eg slitar med Downs-syndrom så eg har det ikkje lett å følje opp mitt aktive liv.
*Viggo tar seg 5 minuttar i stolen og tenkar over livet, før han sparkar seg ut av rommet*
Kåre: Tiger Woods er så het når han spradar rundt på golfbanen med køllene sine. Guldbrand: Ja. Eg skulle ønske eg hadde kølla hans.
*Bjarne kommer sliten opp frå krypkjellaren*
Bjarne: Eg gjorde så godt eg kunne, men Lauritz greidde å komme seg ut luka i veggen ved hjelp av rulleskøytane. Eg hadde nubbe sjangs te å få hindret han. Kåre: Eg forstår. Grunna hans tvikjønnetheit er han god på rulleskøytane, i tillegg til hans nedarva fleksibelheit frå Guldbrand.
*Kåre føljar Bjarne inn på kjøkkenet og gir han ein bolle og føljar han så til guterommet. Vi ser ikkje no te dom resten av kvelden*
Guldbrand: Ja, da sittar eg her aleine atter ein gong. Eg trur eg slår på sportsrevyen på NRK1, og samtidig ser etter reklame for nye skøytar.
*Guldbrand slår på tv'en. Lauritz kommer snublene inn*
Lauritz: Pappa, eg veit du er dypt skuffa over meg, men eg har noko viktig å meddele. Guldbrand: Kva er det, guteknabben min? Lauritz: Mens eg var nedi krypkjellaren og fikk min fortjente avstraffelse oppdaga eg at mine danseskøytar hadde fått fuktskadar. Eg trengar nye.
*Lauritz ser lei seg ned i golvet*
Guldbrand: Eg skjønnar. Eg skjønnar. Men høyr no her, jenteknabben mi. Du kan ikkje bruke danseskøytar. Det er ikkje bra for okla dine.
*Guldbrand ser medfølande på Lauritz*
Larutiz: Eg trengar ein ny pisk. Tel ponniridinga mi, sjølvsagt.
*Viggo tittar hue inn sjokkert*
Viggo: Ikkje fanden om at Lauritz skal få ein ny pisk!
*Viggo forsvinnar atter ein gong*
Guldbrand: Viggo har rett. Du har vært ein skitten liten gut. Du fortjonar det ikkje. Lauritz: Ja, ok. La gå. Eg stikker til min beste venn, Gro Harlem Bruntland, og leikar leikjare med ho. Ho har mista ei flourtablett i analen, og eg må hjelpe henne. *Teppet går ned*
På en tidlig søndags morgen bestemte jeg meg for å gjøre om på bloggen min. Jeg dro ut på en lang og slitsom ferd med uutholdelig treig Internett og skuffelse. Alle de layoutene jeg fant som tilfredstilte mine behov, ville selvsagt ikke funke. Og mine mine dårlige html-kunskaper, dreit jeg bare i de.
Men takk fanta for at jeg fant en til slutt. Etter halvannen time med glaning rundt på forskjellige sider kom jeg fram til den jeg har nå. Den er inspirert av Hobbiten (som du kanskje ser). Jeg syns den var koselig og...grønn. Jeg liker grønn. Hva liker du? Og hva syns du om layouten?
Høkkerter eller rånere finner man i alle land. Spesielt utbredt på steder med få innbyggere.
De observeres alene eller i flokk innenfor et territorium, unntatt i korte perioder - helgene da
flokken samles til sosialt samvær. Hannen markerer sitt revir med høye regelmessige basslyder. Bigami er vanlig, men det hender seg at man en sjelden gang treffer på monogame rånere.
Lederhannen er som oftest hannen med den fineste bilen og det største stereoanlegget.
Skal man se lengre nedover på rangstigen er det bare å telle wunderbaum i frontruta. Ser man noen med terninger, har man støtt på en av sjefsrånerne.
Høkkertene er vandrere. De beveger seg nesten konstant.
De kommer som oftest ut av hiet om kveldene i skumringen.
Hvis du går ut en tur da kommer du kanskje til å møte på en. Da bør du ikke oppføre deg truende, ikke komme med noen bråe bevegelser eller sleipe bemerkninger om bil eller anlegg. Ligg lavt og vær stille, så kan jeg garantere deg en spennende og lærerik opplevelse.
Bilen
Bilen er det viktigste for en høkkert. Det står utrolig mange arbeidstimer bak en ekte høkkertbil. De viktigste kjennetegnene for en "rånerslede" er:
- Selve bilen bør ikke være nyere enn 89-90, en gammel Ford Granada er midt i blinken.
Sotete ruter. Det gjør det umulig å se inn. Som regel gjør det ingenting om man ikke kan se ut heller, det som betyr noe er at rutene enten er helt svarte eller sølvfargede. Da unngår de at andre folk ser hva som skjer i baksetet.
Bilen skal selvfølgelig være utrustet med et skikkelig stereoanlegg. Alt svakere enn 200W er ubrukelig. Det gjør ingenting om anlegget er dyrere enn bilen, eller om man bare har råd til 1 cd. Det som teller er at det er at man høres, og at bassen river i ørene.
Bilen er senket (fjærene er kappet av, sånn at bilen blir lavere).
Masse lys. Man kan gjerne montere 4 tusenmeterlys mellom de faste lyktene på bilen.
Skinnseter er obligatoriske. Har man en gammel Opel fungerer et saueskinn bra.
Spoiler og blanke dingser på bilen er en selvfølge. Metallic lakk er bra.
Dekkene er minst 1/4 av bilens bredde til sammen. Dekkene sitter ikke på vanlige stålfelger med plasthjulkapsler. Den ultimate råneren kjører med titanfelger, men mange klarer seg med aluminium eller annet lettmetall.
Rånernes stereoskjema
50 km/t og tettbebygd strøk
Spill det bilen og ørene tåler, her er det muligheter. La alle høre at du er der.
50 km/t
Viktig at bassen ikke mister kraft og volum. La fortsatt folk høre deg.
60 km/t muligheter for bussholdeplasser, bensinstasjoner eller andre biler
Kan dempe bassen litt, treffer du folk så vis at du kan og vil sprenge trommehinnen deres.
80 km/t
Trenger ørene å hvile, så demp musikken. Skru av hvis du vil, ingen hører deg uansett.
Forslag til musikk
Toy-box, Vengaboys, Soda, E-type, Sash. Mulighetene er utallige. Sørg for mye bass.
Føde
Bensinstasjoner, gatekjøkken og lignende er utmerkede observeringsposter hvis du vil betrakte rånerne i sitt naturlige miljø. Der spiser de som regel pølse, pommes frites eller hamburger. Rånerne drikker som regel Cola eller øl.
Forplantning
Rånerne treffes i 1-2 dager under forplantningen. Som regel fredag eller lørdag. Hunnen tiltrekkes av de regelmessige rytmene i bilene eller orginale ringelyder på mobiltelefonene. Paringen skjer oftest i skogen eller i baksetet på bilene.
Personlige kjennetegn
Hannen er mellom 1.60 m og 1.90 m høy. Den kan bli opp til 200 kilo. Kommer man over 200 kilo kan man ikke regnes som fullblodshøkkert siden man ikke kommer inn i bilen.
Hannen bruker oftest, helst litt korte gamle utslitte dongeribukser, svart skinnbelte med nagler, metallbeslag, trailer-spenne eller noe annet upassende.
Genser fra Adidas er obligatorisk.
De bruker ofte militærsko eller mokasiner supplert med hvite tennissokker.
De mest hardbarkede rånerne bruker kanskje en cap.
Hannen har mobiltelefonen hengende i beltet slik at flest mulig kan se den. Mobiltelefonen brukes til å kommunisere med andre høkkerter, eller til å tiltrekke seg hunner med.
Hunnen er mellom 1.50 m og 1.80 m høy. De kan bli opp til 80 kilo.
Hunnen bruker stramme dongeribukser for å fremheve formene sine, som igjen tiltrekker hanner. På føttene har hun tøysko fra Adidas, eller skinn/lærsko.
Hunnen oppbevarer mobiltelefonen sin i en medbragt veske, sekk eller lignende.
Er du en høkkert?
Kan du med hånden på hjertet si at du ikke er en høkkert?
Er du i tvil kan du ta denne testen:
Bruker du ofte klær fra Adidas ?
Har du mobiltelefon?
Hvis ja, går du med den i beltet?
Hvis du har bil har den: Sotete ruter, wunderbaum eller terning i ruta, spoiler, stereoanlegg med effekt på 200W eller mer, hjulkapsler av titanfelger aluminium eller annet lettmetall, ekstra lys?
Spiser du pølse, chips, hamburger eller annen bensinstasjonmat mer enn en gang i uken?
Har du rabattkort hos flere enn en bensinstasjon?
Bruker du mer enn 300 kroner i uka på bensin?
Bruker du cap daglig?
Kan du navnet på flere enn et dekk-merke?
Kan du gjenkjenne fargen på en wunderbaum bare ved å lukte på den?
(Har du ikke bil, hopp over spørsmålet) .Hvis du er ute med bilen din hender det at du besøker den samme plassen to ganger på under 10 minutter?
(Har du ikke bil, hopp over spørsmålet) .Spiller du musikk når du selv er ute av bilen?
(Har du ikke bil, hopp over spørsmålet). Ved juletider, henger du opp et lysende minijuletre eller lignende i bilen din?
(Har du bil, hopp over spørsmålet). Hvis du vil kjøpe deg bil, kommer den til å ha noen av de følgende tingene: Sotete ruter, wunderbaum eller terning i ruta, spoiler, stereoanlegg med effekt på 200W eller mer, hjulkapsler av titanfelger aluminium eller annet lettmetall, ekstra lys?
Drar du lengre enn 50 mil for å komme til en fest?
Liker du lukten av bensin?
Holder du deg unne sport?
Har du kondomer i bilen til enhver tid?
Vet du navnet på flere enn to matretter hos Hydro/Texaco?
Leser du motorbørsen eller et annet blad med bil som tema?
Bruker du regelmessig uttrykk som: "Fettkak", "fetta", "fettstaur", "fett", "fettjævel", "fettkuk" eller andre uttrykk som inneholder ordet "fett"?
Liker du motorsykler med kåpe?
Samler du på ølbokser?
Har du fått fartsbot eller bot for fyllekjøring?
Har du noen gang hengt opp bilder av nakne damer i bilen din, på rommet ditt, i huset ditt eller andre steder?
Gi deg et poeng for hvert ja du har svart.
1-5 poeng
Du er ikke i faresonen, men bør allikevel passe deg for dårlig innflytelse fra rånere.
6-10 poeng
Du er en liten høkkert-spire, du kan reddes men det krever terapi.
11-15 poeng
Det er ingen vei tilbake, er du ikke allerede en råner, så blir du det innen kort tid.
Hmm, er jeg den eneste som nesten er "redd" for at folk skal se på meg som en fiende, eller er det flere som kjenner seg igjen i dette?
Strengt talt misliker jeg konfrontasjoner generellt. Ved konfrontasjoner blir jeg nervøs for at vedkommende skal tolke det jeg sier på feil måte, og da allerede bestemme seg for at jeg har feil og snakker dritt uansett, så de egentlig ikke bryr seg lenger om hva jeg sier og hører egentlig ikke på hva jeg sier lenger.
På facebook er det en applikasjon som heter "Friend Facts" der du svarer ja eller nei på spørsmål om vennene dine. Vennene dine kan da svare på spørsmål om sine venner igjen, helt til de har fått nok poeng til å se hva du har svart på en av spørsmålene om deg.
Personlig, hopper jeg over alle spørsmålene jeg kan se for meg at folk tar seg nær av. Jeg vil ikke fornærme folk og vil ikke skaffe meg noen fiender uten å selv vite det. Men, bra eller ikke, finnes det folk der ute som ikke har samme skruppler som meg. Jeg måtte scrolle ned en 5 meter lang side for å se alle tingene folk hadde svart på spørsmålene om meg, og det var i grunn intressant. Noen må enten ha svart i uvitenhet eller frykt for å være slem. Noen ting folk har svart på, som egentlig kan taes fornærmende, kan jeg si meg enig i og godtar. Men andre ting folk har svart på har rett og slett vært uhøffelig. Svar på spørsmål som de fleste vennene jeg har på facebook ikke veit svaret på.
Kanskje folk tør å svare på det fordi de ikke vet om det er anonymt eller ikke. Nå er denne applikasjonen riktig nok anonym til å starte med. Helt til offeret for det du svarte på ser hva du har svart og blir nygjerrig etter hvem som har sagt dette om deg. Da kan "offeret" svare på nok spørsmål selv og finne ut hvem som har sagt det.
Jeg selv sjekka negative ting folk har sagt om meg en gang, og etter det har jeg mislikt personen sterkt. Dette var en barndomsvenn som jeg tidligere ikke hadde noe imot, men etter å ha finni ut hva han mente om meg blir jeg jo mer eller mindre såra.
Det var også et spørsmål noen hadde svart noe rart på, som jeg måtte finne ut, men vedkommende som hadde svart på det er en god venn og dette var mer morsomt enn skremmende.
Det finnes altså tydeligvis folk der ute som ikke bryr seg om andres følelser og ikke har noe imot at folk blir såra og misliker dem deretter. Jeg er riktig nok ikke en av dem. Jeg kan til tider være overfølsom over ting selv, og forstår at det er ikke gøy å få høre dritt andre mener om deg.
I mange tilfeller er det nok best å ikke vite hva folk syns om deg. Det er blant annet best å ikke vite hva folk du har gått på skole med mener om deg. I bunn og grunn er det jo ikke dem du skal imponere heller, så.... Ja.
Er noen andre som har andre eller like meninger som meg om detta?
Mor Theresa: Hun tenker nok ikke stygt om folk. Eller...?
