Et fall fra oven

Sist helg var jeg hos min kjære søster Line og hennes make Eirik. De arragerte navnefest for lille Tobias. Det var veldig gode kaker (spesielt Oreo-kaka jeg lagde.. Mmmm...) og muffinsene til Line. Mmmm... Resten fikk jeg ikke smakt på dessverre.

Men akk og ve, denne dagen var ikke bare fryd og gammen. Midt på dagen mens kakene blei... gjort noe med, var jeg oppe og henta en smoothie jeg hadde i kjøleskapet. Jeg hadde tenkt til å vandre ned igjen for å ta (enda) en høneblund. Dessverre var ikke dette like lett som man skulle tro.

Trappa hos Line er nemmelig veldig glatt, tiltross for sandpapir-aktige ting som er festa ytterst på trappetrinnene. Og jeg hadde på meg en sateng/silke-bukse i alibaba-stil. Den var altfor stor og ekstremt posete. Tidligere på dagen, før jeg hadde setti strikker rundt beina så jeg ikke skulle tryne, tråkka jeg på buksa i trappa og holdte på å tryne rett ned. Denne gangen greide jeg heldigvis å redde meg inn. Men den andre gangen derimot... Jeg hadde hårstrikker nederst rundt buksa denne gangen, men likevel greide jeg å tråkke på den. Om tanken ikke har slått deg før nå, så er kombinasjonen av glattlakkert tre mot silke/sateng en kombinasjon med INGEN friksjon. Så denne gangen gikk jeg rett på trynet (selvom det egentlig var beina det gikk mest utover) i trappa, og ned i gulvet. Og til min flaks er dette gulvet av noe stein og er VELDIG hardt. Jeg skrapa opp huden på begge legga mine og slo min høyre skinke beyond heftig.

Så nå, en dag etter, har jeg smålig problemer med å gå uten at det ser ut som at jeg har noe stappa i nummer to. Min høyre legg tok den værste smellen, og det overrasker meg ikke om jeg har brista noe. Jeg fikk i allefall utrolig med juling. Så om du ser meg nå, eller i dagene som kommer, må du ikke bli smålig redd for at jeg har fått slag. Jeg går sånn av andre grunner. Jeg har nemlig utviklet en veldig fin silly walk... Konstant bøy i knærne, kun det venstre beinet går normalt fram, høyrebeinet hopper etter, svai i ryggen så  beina kommer først, i tillegg til at jeg vagler godtroende side til side. Jeg prøver å gå som normalt ute blandt folk, men hvor bra det går er en annen ting...

Bare det å komme meg i senga i går viste seg å være en stor utfordring. Siden kun den nederste delen av senga er den eneste måten å komme seg oppi, kunne jeg ikke bare "sette" meg i senga og rulle meg på sia. Leggene mine kan ikke ha kontakt med noe uten at jeg skriker av smerte, så jeg kunne heller ikke krabbe opp i senga. Jeg måtte derimot sette meg på stumpen og gjøre et tappert forsøk i å dra meg opp til puta. Detta var ikke det letteste jeg har gjort... I tillegg kan jeg ikke ligge på sida, siden min høyres skinke har fått sin andel av smell. Heller ikke på magen, siden det er forsiden av leggene som mangler hud. Og jeg liker ikke helt å ligge på ryggen, men det var nå sånn det blei... For en heidundranes nattesøvn...

Får håpe at smerten går over snart og at ingen ting er værre skadet. Om det kun er blåe merker og oppskrapa hud eller om det er noe alvorligere veit jeg ikke selv enda. Vi får se hvordan det går...