Tikk takk

Nå er klokken 22:46, 21. Februar. Det er 1 time og 14 minutter til jeg har bursdag. Om omtrent 6 timer må jeg og min kjære stå opp og gjøre oss klare til å lette. Om 11 timer og 45 minutter lander vi i Amsterdam og gjør hva enn vi ønsker. Jeg må blant annet kjøpe meg en ferie-barberhøvel og litt barberskum... Toalett-mappa mi er allerede altfor full, så jeg må bruke to.

For øyeblikket ser vi på Bullshit! mens vi venter i spenning, hvor vi blir belært om 2012 og verdens undergang. 

Så... Dett var dett. Jeg skal huske å ta med kameraet på turen så jeg kan ta noen kule bilder. Amsterdam er en pen by som har masse kule ting å ta bilde av. Men ikke av horene, for det er ulovlig...

En historie om en ukjent kultur

… I fjellheimen i Midt-Norge finnes det en utstøtt kultur få kjenner til. De kaller seg selv ”klåtter”. Deres samfunn ble svert avstengt fra den moderne verden og teknologi etter at de bekjempet de norske budeiene. Før den store krigen mellom klåttene og budeiene var klåttene sterkt undertrykt av budeiene. De regjerte heftig ved hjelp av våpen som det kristne korset og små gummistrikker. Klåttene var tvunget til å plukke ugress i hagene deres, noe de mislikte sterkt, men turte ikke å kjempe i mot siden det førte til stikking med det kantete og spisse korset og små men plagsomme slag av gummistrikker.

            Klåttene var slavene til budeiene helt fram til Det Store Slaget Ved Melkespannet, da klåttene delte seg opp i grupper og heiv små bunker med jord og ugress, dynket i urin på dem. Å hive urinen sin på folk ble sett på som den største fornærmelsen en kan gjøre mot noen – det vil si at vedkommende er sterkt hatet og ønskes bannlyst fra åstedet.

            Budeiene la seg flate i det jorden, gresset og urinen traff dem, og løp skrikende rundt i smerte og fortvilelse. Knåttene tok sjansen og stakk til fjells og så aldri noe av budeiene eller gårdsdyr igjen.

 

Etter at de kom seg etter Det Store Slaget Ved Melkespannet, dannet de en lavmælt kultur med faste regler og ritualer. Hver gang de ser noe i naturen som har svak eller sterk likhet til et kors eller en liten gummistrikk må de utføre et rituale hvor de går 13 skritt baklengs mens de skriker i en høy nasal tone, for så å flakse med armene mens de mimer oppførselen til en spissmus. Spissmus var deres næreste venn i naturen under undertrykkelsen av budeiene. Spissmus blir sett på som en verge som vil beskytte mot alt vondt.

Mø sa kua og slo seg på baken

Dette har vært en dag full av skuffelser. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det, og det er kun for å plage deg og la nysgjerrigheten regjere.

Det første er en stor ting som kom som en overraskelse, men likevel ikke. Det måtte jo komme noe i veien før eller senere.

Det andre er en litt mindre ting, som fikk meg inn på en ting som har vært negativ fra før av. 

Det tredje er det hendelse nummer to fikk meg inn på. Som jeg valgte å ta helt avstand til, noe som førte meg videre til hendelse fire.

Det fjerde fikk meg i dårligst humør og ødela gleden til en fremtidig helg. Deprimerende.

Så nå er halvannen uke plutselig blitt en hel del mindre positiv enn det det var. Så nå er jeg lei meg og vil gå på do og bæsje. For så å dusje. Derfor skreiv jeg dette innlegget - for å kunne oppsummere med at jeg må drite.

Takk for meg, kjære turteldue.