Nei, hva er det jeg sier... Jeg kaster ikke bort penger! Jeg har kjøpt meg ti fagre tskjorter med beundringsverdige motiv. Jeg legger ut bilder av de når jeg får de, selvsagt. Min tskjorte fetish er uten kontroll, og dette svir litt i lommeboka. Men jeg regna meg fram til at jeg har hvertfall 11 000 kr etter Amsterdam og tskjortene - så det er litt greit egentlig. Selv om jeg burde spart pengene til utdanning og sånt fornuftig tull.
I tillegg til tskjorter bestilte jeg noen filmer (og lastet ned en, som gikk overraskende raskt. De hadde den ikke på cdon, så da måtte jeg laste den ned - siden jeg ville se den. The Goonies var det, for å være mer konkret.). Filmene jeg bestilte var Bladerunner - directors cut, Labyrinth, Ghostbusters 1 & 2 og The Dark Crystal.
- Så... jeg har vel også en liten film (dvd, for å være nøyaktig)-fetish også. Jeg må telle opp hvor mange jeg har snart - noe jeg ikke veit, selv om jeg har arkivert alle i Word, av alle ting.
Nå tror jeg jeg hørte ringeklokka, så da kommer Heidi og vi skal raide. Ja, jeg hører folk går oppe, så da kom Heidi.
Dette blir Heidis første raid, så dette er spennende!
Bildet i dette innlegget er det siste maleriet jeg driver med. Ikke ferdig - i tillegg at bildet er i mobilkvalitet.
Akkurat dette syns jeg er litt kjipt. Fikk plutselig en bølge av følelser over meg, som fikk meg i en nervøs sinnstilstand.
En sang fra intoen til SPUN. Jeg liker filmen, jeg liker sangen.
Noe jeg tenkte på tidligere i dag også, som gjorde meg smålig nervøs også. Begrepet "tid". Jeg husker ikke hva som har skjedd tidligere i uka. Jeg lever akkurat nå, og hva som har skjedd de tidligere dagene er irrelevant. Men likevel er det ikke det. Alt går altfor fort - det går sakte nå, men i retrospekt går det altfor fort. Jeg har ingen aning om hva som skjer med tiden, og plutselig er alt borte. Også er jeg dau. Jeg vil jo ikke være dau allerede. Så hvorfor er jeg dau?
Også tenkte jeg; hva om jeg ikke ville gjøre denne uka sånn jeg gjorde den? Hvorfor kan jeg ikke endre på det? Fordi det har vært. Hvorfor har det vært? Fordi tiden går. Hvorfor går tiden? Fordi vi ikke kan stå stille. Hvorfor kan vi ikke stå stille? Fordi da sovner beina våre. Jeg liker ikke når beina mine sovner. Da er risikoen for at jeg skal gå på trynet større. Jeg liker ikke å tryne. Hvorfor må jeg tryne? Fordi jeg ikke kan stå. Hvorfor kan jeg ikke stå? Fordi jeg ikke vil.
Jeg føler at hele uka og helga har vært bortkasta. Jeg trives ikke helt når jeg føler at jeg ikke har tid til å gjøre ingen ting. Jeg har riktig nok et par timer hver dag etter skolen. Men de timene går med til å gjøre den obligatoriske nettsurfinga innom de faste stedene. Det er så jævla mye mas.
Jeg trenger å kjede meg igjen. Jeg tror ikke jeg har kjedet meg ordentlig på flere år. Jeg har alltid noe å gjøre - selv om jeg kanskje ikke gjør noe. Hvorfor gjør jeg ikke noe? Fordi jeg ikke vil gjøre noe. Men jeg vil slappe av.
Hei alle barn! Når jeg først har noe å skrive her, tar jeg meg sjansen og gjør det. Et spørsmål jeg også har er forresten - er det noen som leser hva jeg skriver, eller gjør jeg det kun for min egen del? Siden du sikkert greide å ta deg tid til å lese de første setningene her, hadde jeg setti pris på om du la igjen en kommentar. Som... "Status: Leser" eller noe i den duren. Eller "Jeg har bæsj på haken min". I dunn caer, jeg bare lurer.
Hvis jeg var deg, ville jeg spandert en øl på meg. Om du lurte.
Det jeg har tenkt på i dag er, akk, så mye. Jeg satt utenfor skolen og ventet på å bli hentet og glante utover det vakre landskapet og konkluderte at denne settingen ga meg følelsen av at det var like før sommerferien, skole uten noe å gjøre på annet enn å leke med gode venner, tørt gress å sitte på og gode tider.
Nå må du sette på sangen du finner her, så du kommer i stemningen jeg var i når jeg skreiv dette:
Og da tok mine tanker videre ferden til da det var slutten av skoleåret, fint vær, gode venner og gode tider. Mer nøyaktig refererer jeg til slutten av 9.-10. klasse. Det er vel i omlag år... 07-08. Bildene ovenfor er fra 07 og 08, samme dag, forskjellig år, og jævla awesome. Jeg brukte mesteparten av min tid på skolen i godt lag med Charlie G og Heidi. Vi hadde det altfor morsomt sammen, selv når vår gruppe; Spiker Palley, gikk fra fire medlemmer og ned til tre. Men vi sto igjennom og hadde det fremdeles så gøy som bare vi kunne ("Morsommere enn du noen gang vi ha det...." - THE Heidi-kommentar).
Vi samarbeidet om å skrive morsomme historier - som "Dagen da alt gikk galt" - hvor en far lukeparkerte over sin datter, ble skilt med sin kone fordi han nektet å innrømme det, hvor sønnen ble deprimert og søkte ly hos sin bestemor som kun fortalte historier fra 2. verdens krig, hvor hun forøvrig kjørte tanks over tyskerne - som da førte til et selvmordsforsøk hos hovedpersonen, men et mislykket et da hyssingen røyk og han havnet på lukket institusjon med altfor store, grå tennissokker.
Vi lagde også filmer som "Lonelyness in the schoolyard", hvor vi dreit oss såpass ut - men på en alvorlig måte - at jeg selv har måtte slette alle bevis for at denne filmen noen gang ble lagd. I tillegg til vakre dikt vi skreiv med en meget erotisk undertone som omhandlet Heidis alper, hvor vi vill inn i dalen, i den fuktige hulen og plukke den lenge etterlengtede blomsten.
I ettertid drar jeg konklusjonen ofte at dette er den beste tiden jeg noen gang vil ha hatt i mitt liv - spesielt når jeg sammenligner med nåtiden, hvor jeg er på en skole, med fag jeg riktig nok ønsker å ha, men uten individer jeg kan kalle venner. Den ene personen på denne skolen som jeg kan kalle en venn, går i feil klasse og ser altfor lite til. Selv om jeg føler det er godt å sitte aleine i klasserommet og gjøre hva enn jeg vil, savner jeg veldig å ha en sosial omgangkrets jeg ser regelmessig. I disse dager er all kontakten jeg har med venner gjort over Internett, eller en sjelden gang på fest eller lignende.
Det er likevel veldig naivt å si at den beste tiden av mitt liv er over - da jeg fremdeles bare er 18 og har flerfoldige år foran meg. For alt jeg vet kan året på folkehøgskole bli et jævlig awesome ett - siden alle sier det er det - selv om jeg selvsagt har mine tvil, da jeg har vært i ustand til å få noen venner i løpet av de tre årene på videregående, og greier ikke å se hvordan dette skulle endre seg på en ny skole.
Jeg merker jeg blir veldig nedstemt av disse tankene - også når tanken faller inn at etter skole må jeg jobbe - noe som er enda mer ensformig og døllt - og jeg blir nødt til å fortsette livet mitt sånn. Meningen med å holde ut flerfoldige år av livet forsvinner litt når man ikke ser hva det er å glede seg til, og føler det beste er bak deg og du er i ustand til å snu deg.
Argh. No fun. Jeg vil egentlig ha det gøy i godt lag, istedet for å føle meg som verdiløs møkk, stua bort aleine i en boks. At vinteren nærmer seg gjør ting lite positivt når man tenker i korttids perspektiv.
Da har jeg endelig noe å blogge om igjen. Jeg har endelig fått prøvd meg på portrettfotografering. Jeg har hatt lyst til det lenge, men har aldri helt kommi så langt. Men i dag fikk jeg bedt Heidi over og knipset noen bilder samt redigert.
Forresten er de kornete fordi det begynte å bli mørkt ute og jeg måtte ha høy ISO da jeg nekter å bruke blitz - men etter min mening passer det til bildene da jeg har redigert de til å passe en "hipstamatic"-stil hvor ting ser ut som de er fra 80-90-tallet.
Jeg liker det. Og jeg liker portrett fotografering. Det er mye bedre og fulfilling enn å ta bilder av drittnatur n shit.
Jeg har lyst til å gjøre mer av dette, så om du er en av mine bekjente som leser dette - og kanskje ønsker deg et nytt profilbilde eller noe å sende i julegave til besteforeldre, er det bare å ta kontakt så har jeg noe å sette fingra i (det var ikke ment så skittent som det høres ut).
Så... Da har jeg kasta bort masse penger.
