LYKKERUS!!

JEG HAR ENDELIG FÅTT TSKJORTENE MINE!! Og det var faen meg verdt venten. Egentlig ikke, men jeg er så glad jeg endelig fikk de, og jeg elsker tskjorter, og jeg elsker "nerde"-ting. Ååååhåhå, jeg er så fornøyd nå. Derfor legger jeg ut bilder!







 Her har vi den fine pakken.















Pinky and the Brain!


















Og baksiden til Pinkey and the Brain.
















Samling av alle tskjortene på stolen min... Bildene er i feil rekkefølge, siden det blei så vanskelig å fikse det og jeg ga opp.
















Marvel samle-tskjorte, med alle marvel figurene!





















Captain Spaulding fra Rob Zombies filmer "House of 1000 corpses" og "The Devils Rejects"















Teenage mutant ninja turtles! Det er dennes skyld at jeg måtte vente lenge, siden de ikke hadde den på lager til å starte med.














Wolverine. Jeg har lik tskjorte i størrelse small, men den passer ikke lenger, og det var min favoritt tskjorte... Så jeg kjøpte den i størrelse large, så jeg fremdeles kan bruke den.




















Jeg har hatt en livslang drøm om å ha en Ghostbusters tskjorte... Og nå har jeg det! OG den lyser i mørket.






























Rorshach es 2 cool 4 school.




















Pen boks.



















S.H.I.E.L.D.
(Supreme Headquarters, International Espionage, Law-Enforcement Division. eller Strategic, Hazard Intervention, Espionage Logistics Directorate eller Strategic Homeland Intervention, Enforcement and Logistics Division.)













 Monty Pythons kille rabbit (The holy grail)

 

Gizmo is Gizmo

Hei, jeg heter Gizmo og jeg bæsjer i skoa dine.

Mette is Mette

Hei! Faen så kul jeg er.

Your neighbour isn't who you think he is - Directors cut

For noen år tilbake, nærmere sagt 2007-ish, lagde undertegnede og Heidi Hemoride en vakker film til et prosjekt vi hadde i engelsk fordypning (vi er for kule til å lære fransk eller tysk, bitch). Og først nå, er denne filmen sluppet ut på da Intarwebz for å herje og banke opp andre filmer.

Som en teaser, skal jeg fortelle hva denne filmen handler om:
Dette er en dokumentar, på engelsk, og helt alvorlig, basert på en sann historie om Marjorie Simmons som har en kronisk lidelse ved navn Stickheims-syndrome, som får deler av kroppen til å bli til pinner, hvor i hennes tilfelle hennes hånd er lagd av tre. I denne filmen får vi høre om hvordan hun hadde det gjennom oppveksten, hvordan hun møtte sin ektemann, James Simmons, samt et kort innblikk i hans hverdag. Til slutt i filmen får vi være tilskuere til en dag i Marjories liv. Dette er en lærerik og rørende film de fleste burde se.

...siden youtube er ei hore, er lyden fjernet fra den siste filmen. Fuck you, Youtube, fuck you.

Mette lager mat: Kalkun panetter i tortilla

Jeg er jo så jævla kreativ av meg, og når en er kreativ samt liker å kokkelere, så eksperimenterer man på kjøkkenet. Og det gjorde jeg en dag her forleden, samt dokumenterte for å vise hvor godt det ser ut.

Retten jeg lagde i dag var kalkun panetter i tortilla med tortillachips og salsa.


Her har vi ingrediensene i dette fantastiske måltidet:
Ostefylt kalkun fra Stabburet
Old El Paso tortillas (store)
Old El Paso Salsa (medium)
Firstprice tortillachips med ost










Siden det var to panetter i pakken, lagde jeg to med panetter, og to med bare tortillachips.
Jeg la litt salsa midt på tortillaen og  danderte videre med tortillachips. - På de der det også var kalkun panetter tok jeg mindre tortillachips, samt knuste de mer. Jeg brettet sammen hele greia som en wrap, og stakk tannpirkere ned i dem så de ikke skulle brette seg opp.








 Jeg satt de inn i ovnen på 225 grader i omtrent 10 minutter (se ann hvor brune de blir).

Når du har tatt de ut av ovnen fjerner du tannpirkerne og maten er klar til servering.

Om nom nom nom

Jeg har lagd meg ny YouTube account under navnet MrMetteMette

Tjohei, dette er mitt 120 innlegg! Dæven, for en aktiv blogger jeg er.

Uansett, jeg har ikke så veldig mye fornuftig å si, men jeg følte for å skrive et blogg innlegg for å fylle ut siden litt. Samt for å skryte på meg innlegg nummer 120.

Endelig, hele to måneders tid, om ikke mer, etter at jeg bestilte noen dritkule tskjorter fra Allposters fikk jeg et tegn på at pakken var nær. Jeg fikk et brev i posten hvor jeg måtte skrive inn personnummer og sende med kvittering på bestillingen så de kunne være snille med meg og la meg betale toll. - Jeg ser ikke hvorfor, da pakken skulle være sendt som gave, så jeg slapp hele den driten. Men den gang ei. Jeg sendte brevet tilbake til Gods-driten i Oslo. Antageligvis tar det ta enda et par uker før jeg kan få pakka mi.
- Jeg trodde først at pakken jeg bestilte kom fra USA, da siden var på engelsk n shit, men i brevet jeg fikk sto det at det var sendt fra Sverige. Veldig logisk at det skal ta flere måneder å få en pakke fra Sverige, mens det tok nøyaktig en uke å få en pakke fra Japan.
- Jeg har bestilte fra Allposters før også, og hadde samme problemet, men atter en lærepenge... Uten påvirkning på meg, da jeg antageligvis vil bestille derfra igjen om par-tre år. De er den beste siden jeg veit om som selger film/tegneserie-tskjorter til en relativt billig penge. Menmen, man må lide for skjønnheten som dei seiar.

Men nå! Nå skal jeg hente posten, og håpe at kaaaanskje posten har jobba kjapt og kommer med tskjortene mine i dag. Og deretter, etter jeg har blitt skuffa over at de ikke har vært snille, skal jeg spise litt kylling. Også, skal jeg gå ned i kjelleren igjen. Deretter skal jeg se på tv, vurdere å spille litt for gamledagers skyld, kanskje prøve å soloe Ahn'Qiraj 20, rett og slett fordi jeg savner Silithus med den bleike sanda og alle scarabene og insektene som flyr rundt.

Over og ut, alfa alfa, delta kamel.

Matmatmatmatmatmatmat, streik

Da har jeg endret bloggdesignet mitt til... Noe veldig enkelt. Fikk fnatt av hele greia siden jeg ikke var fornøyd med designet til noen av malene. Så da blei det enkelt n shit.

Nå har jeg fått kigurumien jeg bestilte av postdama på døra til og med. Den passet så det suste - var akkurat perfekt i lengden også. Bilde kommer når jeg gidder å ta et.

Utenom det har jeg, for firråfjersiende gang, bestemt meg for å skjerpe kostholdet mitt og virkelig gå ned i vekt igjen, som jeg greide for omlag tre år siden, da jeg gikk ned 15 kg. Flink som jeg har vært, har jeg gått opp de 15 kiloene, samt 15 til. Det er så jævlig irriterende og jeg ser ikke helt hvordan det er mulig å gå opp så mye på tre år. Det gikk dårligere da jeg slutta å være vegetarianer, men jeg hadde trodd jeg måtte vært enda verre enn jeg allerede er for at det skal gå såpass dårlig.
- Så jeg prøver igjen. Fra og med skolestart, da jeg får en døgnrytme igjen, skal jeg spise bra, lite, ofte og trene enda oftere. Per dags dato trener jeg i gjennomsnitt en og en halv gang i uka - men jeg ser ikke på det som en løsning for å gå ned i vekt, mer fordi det er gøy og bra for meg. Forrige gang gikk jeg ned i vekt ved å spise på en måte, uten å trene, så min konklusjon er at trening ikke funker på meg. Det gjør det sikkert i det lange løp, men... Jeg gidder ikke å få opp forventningene. Da er det enda morsommere om jeg blir positivt overrasket også.

Så, om det er noen som leser dette, har du forslag til kostholds-plan? Type, hvordan mat jeg skal spise. Om det er noe du veit at funker. For eksempel bare kylling, antall måltider, osv. Jeg er åpen for forslag, for det er ikke så morsomt å være kusina til The Blob. - Åhåh, nå var jeg naughty. Eller, bare frekk. Mot meg selv. Fordi det tenner meg. Ptshh!

Nyttig og unyttig fakta om the Mette

1. Jeg har en mindre form for sosial angst - frykt for konfrontasjoner
- Jeg har kommet fram til at jeg har frykt for konfrontasjoner etter litt gransking av selvet i det siste. Jeg hater å måtte prate med folk som sitter i kassa for å spørre om noe. Jeg veit utmerket godt at jeg hadde taklet det helt fint og antageligvis hadde overlevd i topp tilstand. Men tanken på at jeg må prate med vedkommende, og spørre om noe, gjør meg så utrolig nervøs og uvel, en frykt for at vedkommende skal avslå eller si i mot det jeg skal spørre om ganger meg så fælt. Om jeg veit at jeg ikke kan få noen andre til å gjøre det for meg, risikerer jeg å bare drite i hele greia. Sånt sett har jeg veldig flaks med at Heidi ikke er vanskelig å be når det kommer til å kjøpe ting for meg. Så desperat blir jeg, at hun også kan koden til bankkortet mitt. Nå stoler jeg riktig nok på Heidi også.

2. Når jeg var liten kalte jeg jordbærsyltetøy for "blablin". (uttales med kort a)
- Jeg har ingen aning om hvorfor... Men ordet passer jo veldig bra.

3. Jeg er i ustand til å uttrykke følelser verbalt.
- Jeg har aldri sagt til noen at jeg er glad i dem eller elsker dem. Jeg har ingen problemer med å skrive det, men om jeg må si det verbalt føler jeg at det blir så utrolig pinlig, teit, dumt og... ubehagelig. Den eneste jeg har sagt det til, og kan si det til uten problemer er Gizmo. Antageligvis fordi han ikke har noen aning om hva det betyr, og kan heller ikke kommentere eller prate tilbake.


4. Jeg har stor selvtillit når det kommer til min kreative side.
- Når det gjelder personlighet og utseende har jeg ikke verdens beste selvtillit, men ved min kreative side er jeg på min høye hest. Jeg veit utmerket godt at jeg er i stand til å være veldig kreativ - på flere måter, og uten problemer. Jeg føler utrolig glede når jeg får vise hva jeg kan, og at jeg er bedre enn andre (det høres egoistisk ut, men alle liker å være flink i noe). Jeg husker tilbake på ungdomsskolen da vi fikk skrive fiksjon, og at når vi satt ved dataen og skulle skrive, hadde jeg skrevet en hel A4-side mens de ved siden av meg kun hadde skrevet 1/4 av siden, og ble imponert over at jeg kunne skrive så mye så fort. Jeg savner da vi gjorde sånt - skikkelig egoboost det der. Sånn er det når jeg lager film eller skriver manus på skolen nå.
Grunnen til det også, er fordi jeg bryr meg om det jeg gjør, samt liker det. Jeg elsker å uttrykke meg selv kreativt. Det sier seg selv at hva du produserer blir bedre når du bryr deg om hva du gjør.


5. Jeg er utrolig kresen og vrang når det kommer til film.
- Når en film er mainstream eller populær er det lite sannsynlighet for at jeg har et ønske om å se den. Ikke fordi jeg tviler på at den er bra eller at jeg vil like den, men mest fordi jeg er utrolig vrang. Jeg har aldri sett Star Wars, Avatar eller Twilight. Hadde jeg sett Star Wars (for eksempel) er det veldig godt mulig at jeg hadde elsket det, men jeg har aldri kommet over sjansen til å se filmen, og i løpet av de siste årene har jeg nesten nekta å se filmene bare for å være vrang. Det er utrolig teit og barnslig, men det er den veien jeg har havnet på.

6. Jeg liker ikke lukten av kaffe.
- Jeg har fått med meg i alle år at store deler av familien min (den nære familien) ikke drikker kaffe, men elsker lukten av det. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, for jeg liker ikke lukta eller smaken av kaffe. Jeg liker derimot lukten av tobakk (ikke tent).

7. Jeg liker ikke å lese.
- De fleste som har sett at jeg elsker å skrive, fiksjon først og fremst, antar alltid at jeg elsker å lese og har lest veldig mye. Det er smigrende, men utrolig feil. Jeg har kun lest ut rundt 4-5 bøker i livet mitt hittil. (For interesserte er det et par bøker i Venner, Gutter og ----serien, kjærlighet på nettet (TL-klubben) og The Catcher in the Rye.) Jeg har ingen ting i mot å lese, men jeg har ikke tålmodighet til det. Det er som at jeg får ADHD når jeg leser en bok, og ikke greier å fokusere. Det er utrolig plagsomt når man leser et par sider, også innser at du egentlig ikke har lest det, bare latt øynene flyte nedover siden. Jeg greier rett og slett ikke å fokusere når jeg leser en bok, eller å finne meg tid til å lese. Bøker er et medium som ikke funker på meg.

Impuls-Mette to the rescue

I dag er jeg så jævla impulsiv at det gjør vondt i halsen. Faktisk, gjør det vondt bak på tunga, og det er plagsomt...

I dag har jeg gjort hele tre spennende ting:

1. Jeg fletta inn svarte og mørkeblå syntetiske dreads som jeg har lagd selv inn i håret mitt. Jeg hadde totalt 21 stykker, og det dekka ikke hele hue... Mangler bare oppå toppen, og veit ikke om dette er noe jeg kommer til å ha lengre enn et par dager eller hvordan ting utvikler seg. Jeg har litt lyst på dreads, men er usikker på om jeg vil ha det. Det er litt mye mas, selv om det kan være verdt det. Vi får se.

På bildene her har jeg setti det opp som turban, da det ser enda teitere ut når de henger og slenger med ikkeno på toppen.

2. Det lyna og tordna så jeg gikk ut på verandaen og prøvde å ta et bra bilde av lynet. Det gikk jævlig dårlig da jeg satt ute den siste halvtimen da det slutta å tordne... Stusselig. Dette er de beste bildene jeg fikk:

3. Jeg var såpass mainstream at jeg helt uten videre bestilte meg en kigurumi, type dinosaur. De er satans mye billigere enn onepiece, og jeg har litt lyst til å være småsnik og ha noe å gå rundt i hjemme og i helger. Og jeg liker grønt, og dinosaurer er grønne.

A christmas miracle.... I juli

Nå nettopp opplevde jeg noe ytterst finurlig og merkelig.

Jeg satt og så på Seinfeld med Heidi, og mimret tilbake til gamledager, da vi en gang så en episode der Jerry og George ble anklaget for å være homofile, og hele tiden sa "Ikke det at det er noe galt med det.". Dette var noe jeg og Heidi syns var ytterst morsomt og plukket det opp har har sagt det i ny og ne hver for oss de siste to årene (om ikke det er lengre siden). Jeg lurte også om den dagen at vi kom til å møte på noen som har plukket opp akkurat den samme linja fra den Seinfeld-episoden noen gang ville komme. Vi kom fram til at det er så usannsynlig at det vil nok aldri skje.

Etter denne korte samtalen fortsatte vi å se på Seinfeld. Og plutselig, fem minutter etter samtalen, så oppdager vi at det er akkurat den episoden der de sier det vi så på! HVA ER ODDSEN FOR DET?!! Det finnes flere hundrevis av Seinfeld episoder, og ingen av oss husket hva episoden vi plukket det opp fra handlet om. Hva i helvette er sjansen for at det er akkurat den episoden vi så på som var den vi så noen år tilbake sammen? Det er vel muligens en av de få Seinfeld episodene vi har sett sammen også.

Jeg blei utrolig satt ut av detta... Liksom... SÅNT SKJER JO IKKE!

Mettes weekend off

Weee! Nå er det torsdag og hvert øyeblikk har jeg huset for meg selv. For å gjøre mine foreldre trygge, kan jeg si her at det ikke skal være noe fest. Ikke enda.
Derimot skal jeg ha det jævlig gøy for meg selv. Jeg har materiale klart for å lage kebab, taco, big one og en sånn stor restaurant big one. Også skal jeg løpe som en gal fol rundt om her mens jeg hører på bra musikk. Mens jeg spora inn på ordet musikk, kan jeg komme med den fine theme-sangen til filmen Cannibal Holocaust.
For litt fakta om filmen: Den er bannet i 53 land og blir sett på som tidenes beste skrekkfilm. Filmen er ikke bygd opp som en skrekkfilm, men den er så utrolig drøy. De viser utrolig ekle og morbide ting. Jeg vil ikke avsløre hva som skjer, for det burde man se selv, men den er virkelig spesiell og... ikke for svake mager. Men sangen til filmen, er noe for seg selv. Filmen er fra 1978, så man kan til dels høre at musikken passer til. Det jeg liker ved sangen, for å nevne noe, er at den passer så utrolig lite til filmen - men likevel passer den.Veldig ironisk musikk, på en veldig bra måte. Musikken er skrevet av Riz Ortolani.

Da jeg har fått det av agendaen, fortsetter jeg med mine planer. Jeg venter fremdeles på at folka skal departere mot Bergen, så jeg kan gå mot Jokern, nei, promenere mot Jokern. Jeg skal promenere på en spradende måte. Og der skal jeg kjøpe Somersby eller Halmstad, avhengig av hva de har.
.......faen, nå må jeg spise. Det har gått 45 minutter siden jeg tok pilla mi. Om nysgjerrigheten råder, kan jeg forteller at det er piller mot lavt stoffskifte, noe jeg ser ut til å ha. Jeg tror jeg har forklart det i et tidligere innlegg. Jeg har vært veldig dårlig med pillene mine hittil i ferien, så gudene veit om de i det hele tatt funker. Menmen, jeg levde før jeg tok pillene, da lever jeg nok når jeg glemmer å ta de også.

Legger med et bilde av armen min i all sin glory. Hue til dragen er ikke helt med, men you get the point.

Og akkurat der departerte folka. Da skal jeg lage meg en brødskive, antageligvis med kremost ala paprika, også løper jeg mot butikken. Tjohei som det går!

Svart og hvitt

Har malt litt videre på mitt siste bilde, og jeg må si jeg blir stolt av meg selv. Jeg ser tydelig forbedring på det jeg gjør, og det er jeg veldig glad for.

Bildet etter første omgang, også etter andre omgang. Ke du tru?
(trykk på bildet for større utgave) 

Mette maler som en katt

Siden jeg endelig at fått rævva mi til få over bilder av bildene på dataen, legger jeg de ut her også.

Dette er et bilde jeg startet på lørdag morgen, i 5-6 tiden. Tatt etter et bilde av Hunter S. Thompson. Langt ifra ferdig, men forhåpentligvis kan det bli bra. Nå er jeg så uheldig at jeg ikke har mer svart-farge, så jeg får ikke fortsatt på dette før jeg har vært ute og handlet.

 Dette er første og andre utgaven av bildet. Det er tatt fra hue, så det er ikke en bestemt person. Det første bildet er sånn det var etter første omgang med fargene. Andre versjonen gikk jeg over ansiktet med tynnere maling for å gjøre det mer realistisk. Jeg har endel å gjøre igjen, men man ser at det går fremover.

Jeg har flere bilder også, men de føler jeg ikke er verdt å kline opp her engang.

Jeg setter stor pris på objektiv kritikk.