Jeg tror en av de værste følelsene jeg veit om er å føle seg ensom. Det er virkelig ikke gøy når den følelsen dukker opp. Sånn som den nettopp gjorde for meg. Gudene veit hvorfor den kom akkurat nå. Har muligens med noen endringer som har skjedd i hverdagen min som ikke sømmer seg å neves her.
Jeg greier virkelig ikke å være aleine nå. Blir paranoid og furt av de minste ting, noe som muligens ikke har en veldig bra påvirkning på omgivelsene.
Det kjedelige også er at jeg trodde at Remi skulle være hos meg i dag også. Han var hos meg i går; da dro vi på Jessheim og gjorde noen erender, spiste pizza på Peppes og så Engler & Demoner. (Jeg anbefaler å se den. Selvom folk sier den var for spennende, syns jeg det var bra. Det hindra meg i å sove gjennom hele filmen, selvom jeg duppa av litt på begynnelsen fordi jeg var så trøtt...)
Men tilbake til det jeg sa... Jeg trodde Remi skulle være hos meg i dag også. Men det kunne kan ikke, siden han måtte klippe seg og skal på sjukehuset i mårra for å se om hånda hans har blitt bedre, og bytte gips.
Bah, jeg hater å være alene nå <.< Veldig mye. Veldig. Veldig. VELDIG. Mye. Ja.
Menmen... Forhåpentligvis går ting slik som planlagt og han kommer til meg i mårra igjen. Hvis ikke... Tar jeg å... Gjør noe. Skummelt.
Hmm. Tror ikke det kommer noen flere innlegg som dette. Føler meg ikke som en person som blottlegger følelsene sine så lett. Hvertfall ikke på Internett. This is a new low ._.
Oh well, nå må jeg stikke i dusjen og skylle ut fargen uansett. Me bloggast.
2 kommentarer:
Aws, mette da. Uff, jeg føler skikkelig med deg :/
Gruer meg til neste uke selv, jeg. For jeg har jo fri, noe rino ikke har x)
Jeg liker å lese når du skriver sånt, så fortsett gjerne for min del 8)
Haha, gjør noe skummelt, ja 8) lyrer på hva det kan være..
å spørre om jeg ville være med ut hadde ikke vært umulig? 8)
Legg inn en kommentar