Døll

Det er litt rart å tenke på. Hele skole året går jeg og hutrer og sutrer for megselv om at det bare er mas og det å måtte være på skolen halve dagen gjør at jeg ikke får tid til absolutt noe jeg vil gjøre.
Men først nå som sommerferien er her, er alt sammen så utrolig kjedelig. Jeg har ingen ting å gjøre. Ingen ting jeg vil gjøre, i allefall. Vanligvis hadde jeg kosa meg forran dataen og titta på forskjellige sider eller spilt World of Warcraft. Og det er det eneste jeg får gjort aleine uten å føle meg som en taper som ikke har noen venner.

Det jeg lengter etter når jeg ikke kan få det, er det jeg blir mest oppgitt av når jeg faktisk kan gjøre det. Strengt talt er det vel sånn det er med de fleste ting; man vil ha det man ikke kan få. Når man først får det er det ikke intressant lenger. Det gjelder selvsagt ikke alt, men stort sett kan det ende opp sånn.

Det er nesten deprimerende å tenke over hvordan nesten hver dag av min to måneder lange sommerferie kommer til å være. Stå opp - skjekke ting på dataen - se om det er noe på tv - fortsette med dataloking mens jeg ser på tv - legge meg. Og sånn blir det, dag inn og dag ut. Smålig trist igrunn.

Jeg veit heller ikke hva jeg vil gjøre, men jeg vil gjøre noe. De få personene jeg kunne tenke meg å gjøre det med er ikke tilgjengelig.

Jeg har lyst til å gjøre noe... Noe kreativt. Noe morsomt. Noe jeg får til. Noe nytt.
Blir nesten litt mye å kreve; om jeg hadde finni noe å gjøre hadde jeg greid å finne en grunn til at det ikke er intressant.

Jeg trenger jaggu en bedre tankegang.