Åpensinnet

Jeg tror jeg har forandra meg ganske mye, som et individ, i løpet av de siste årene. Jeg har endelig nå godtatt hvordan jeg ser ut, og hvordan jeg har sett ut de siste årene. Det kan umulig være bra for helsa å mislike utseende sitt til de grader. Du ble skapt sånn, og om du vil gjøre noe med det, gjør du det. Det koster tid og penger, men da er du i allefall en glad person.

Jeg har oppdaga at jeg begynner å gi mer faen i helsa mi. Ikke på den måten at jeg spiser McDonalds hver time på den måten. Men jeg forstår konsekvensene av hva jeg gjør og godtar det. Om det plager meg utrolig mye, skal det ikke mye til for å gjøre opp for det. Flaks for meg har jeg en kiwi periode, og det er det som står på menyen halve dagen.

Jeg tror jeg har fått veldig mye mer toleranse angående rusmidler også. Alkohol derimot, har jeg fått skjeldnere lyst på. Jeg har en stor vodka flaske hjemme, og har ikke tatt mye av den de gangene det har vært en fest på lur. Fyllesjuka blir værre og værre for hver gang, og det er ikke noe jeg setter pris på.

Men andre rusmidler, altså "dop", tror jeg jeg har fått et usunt syn på.

De fleste narkotiske stoffer gir deg en positiv opplevelse. Men de gir senere helt forjævlige bivirkninger.

Det værste er at jeg er i et stadie der jeg tror jeg hadde sagt ja takk til det meste som kom min vei, med visse unntak.

Man lever bare en gang, ikke sant? Da vil jeg få flest mulig opplevelser, og med min personlighet, ønsker jeg opplevelser som er uvanelige og ulik noe et edru menneske kan oppleve.

Det er mulig at dette kun er en periodesak (noe jeg tror det er), og det er mulig jeg ikke kommer til å gjøre noe som helst "farlig". Mest sannsynligvis er kommer jeg til å forbli gode gamle Mette, men med en klype "krydder".

Å være åpensinnet er en herlig ting...