Dette er fortellingen om Mette og Catharinas dag, tirsdag 27. April 2010.
(Naviger deg gjennom bildene i det historien utvikler seg)
Dagen startet ved at vi satt oss i det andre klasserommet, på høyre side, nesten helt foran. Vi tok et bilde i gammel-film-modusen til kameraet. Men så plutselig måtte Catharina på do! Hun stormen gjennom gangen og åpnet døren til toalettet med skepsis i blikket. Mens Catharina gjøre sine affærer på klosettet tok jeg kule bilder av meg selv over den andre doen. Plutselig var Catharina ferdig og sneik seg med på det siste bildet. Hun fortalte da hvor slitsomt og dramatisk det var på denne doen. Jeg tok bildet av doen. Det var loff i søplebøtta.
torsdag 29. april 2010
Ta en potet
Jeg merker jeg blir smålig irritert av de blogginnleggene jeg har med masse bilder. Jeg er for lat og teit til å få de ved siden av hverandre, så de tar så utrolig mye plass. Og det plager meg, for svarte! Jeg må finne ut mer om dette, for her går linja. Det er ikke en lang linje, men faen den er tjukk. Tjukkeste linja på hele Brårud! Skal vi se om jeg får til å fikse det her... Hvis ikke må jeg skrive enda et innlegg for å få den av forsiden.
Hmm... Ser ut til at de er ved siden av hverandre om jeg laster de opp samtidig og etter hverandre. Bildene illustrerer mitt sinne og en katt.
Hmm... Ser ut til at de er ved siden av hverandre om jeg laster de opp samtidig og etter hverandre. Bildene illustrerer mitt sinne og en katt.
onsdag 28. april 2010
Gaylord Q. Tinkledink
En promp, en bæsj og en ost gikk inn på en bar.
Nå kjeder jeg meg ganske mye, selvom jeg har flere ting jeg kunne ha gjort. Jeg burde skrive ferdig manuset til filmen jeg skal lage i PTF. Jeg kan se på en film for å komme i bedre humør. Jeg kan gjøre ferdig reportasjen ved å skrive faktaboksen og finpusse brødteksten. Jeg kan gjøre et forsøk i å tegne hvordan jeg vil ha sleeven min.
- Jeg burde egentlig skrive på manuset, men mest sannsynligvis setter jeg på en film i det jeg er ferdig med dette innlegget for så å drømme meg bort der alt er kult og det ikke regner og bæsjer.
For øyeblikket er jeg i likt humør som været utenfor, øhm... Vått og... grått og småkaldt? Det er det jeg er. Våt, grå og småkald. Kunne vært en beskrivelse på en stereotypisk bibliotekar med en snuskete hemmelighet som involverer følelsesløs samleie på ytterst tvilsomme måter.
Jeg har en etterlengtet drøm for øyeblikket som jeg vil fullføre. Men i og med at det er en drøm, er det også til dels usannsynlig. Denne drømmen dreier seg om at det skal være fint vær - allerede usannsynlig, amirite? Jeg skal ha lappen - som jeg forhåpentligvis har om en måned om alt går som planlagt. Jeg skal trene i et pengesluk store deler av uka, i stedet for å daffe i sofaen og sove når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg skal vinne i lotto - helst omlag en million, men jeg kan nøye meg med en halv også. Jeg vil veldig gjerne ha nye bukser så jeg slepper å gå rundt i default-buksa i form av nuppete joggebukse fra europris (den er veldig nuppete). Jeg skal ha kule klær og være glad. Forresten, så kunne jeg gjerne vunnet et par millioner istedet, så slepper jeg å tenke på jobb og skole og mangel på penger.- Dette er drømmen min nå. Den sees i gulaktige toner som når man redigerer et bilde tatt i RAW-format i Photoshop, og setter tinten mot gul, og vekk fra det kalde blå. Som bildene så ut på 90-tallet, den gangen man måtte snurre opp kameraet før man kunne ta et bilde.
Denne drømmen har flere faktorer som er mulig oppnåelige - som at det blir fint vær en dag, jeg har lappen og kan gjøre hva faen jeg vil, jeg trener og blir kjempe heit istedet for å sove, jeg kan også gå i de kule klærne jeg har og være glad. En oppmuntrende tanke, og om jeg er flink er min slagplan om å nå denne drømmen i full aksjon om et drøyt års tid. Og da kan du få sitte på i kjærra mi, så kan vi råne rundt mens jeg har på meg kule slitte jeans og pilotbrillene jeg har rota bort. Da skal vi ha det morsomt, du og jeg. Høres ikke det fint ut? Selvsagt, skal vi være dritheite også. Og vi skal høre på Bob Dylan mens vi står på parkeringsplasser og lener oss på bilen. Da skal alle barna rundt om tenke at vi er kjempe kule, og huske akkurat det noen år fremover i tid, og de skal huske at de også en gang hadde en drøm om å være så jævla kul. Så kule skal vi være.
Bildet illustrerer hvor pent og idyllisk skal det være den gangen vi er kule.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

