Hot nights, summer in the city

Dette er det hundrede innlegget i min fagre blogg! *partytute og konfetti* Jeg hadde tenkt til å spare opp dette innlegget til noe morsomt eller jævlig kult, men det kom aldri, så det får bli det det blir.

Dagen i dag er 8. Mai 2010, og Marihuanamarsjen tar plass i Oslo. Jeg skulle gjerne vært der, men trist nok måtte Remi i konfirmasjon til sin søster, jeg har ingen aning om hvor Youngstorget er og jeg er for pinglete til å gå aleine. Så jeg forblir i min lune hi hvor jeg spiser noen skiver fra det utrolig lange brødet jeg fant oppe, dekorert med kremost ala paprika. Og en Urge Intense Red Sting, som jeg anbefaler alle å smake, for den overraska meg ufattelig mye med hvor god den var. Den første Urge Intense smakte bæsj, men siden denne var rosa/lilla måtte jeg prøve den, og den smaker jaggu akkurat som Rox (i familien til Fox og Nox). Vurderte nesten å lage den i en versjon av haf'en'haf, men det har jeg ikke samvittighet til med hensyn til hvor overraskende god den var.

Utenom mitt dagsreferat ville jeg fortelle en liten del av den rare drømmen jeg hadde i natt. Jeg husker ikke hva som skjedde, men jeg husker hvor jeg var og hva som skjedde i bilder, men greier ikke helt å oversette det til ord, siden jeg ikke vet helt hva jeg dreiv med..... Ja, litt forvirrende, men det jeg husker husker jeg i allefall. Jeg hadde visstnok nettopp hatt en fest her av noe slag, som jeg ikke husker hva som skjedde på (ikke at jeg glemte det når jeg våkna, men jeg huska det ikke i drømmen). Plutselig visste jeg at foreldrene mine kom hjem snart, så jeg måtte rydde opp i den rusen jeg var i. Jeg dro konklusjonen av at jeg hadde tatt noen piller, med tanke på at det lå fargerike små piller rundt om på gulvet som jeg måtte skynde meg å rydde opp. Dette var ecstasy-piller, kom jeg fram til og de var sikkert utrolig bra siden det var så mange som lå rundt. Jeg skynda meg å rydde opp (prøvde i allefall) og hadde problemer med å holde på det jeg hadde i hånda, men fargene på pillene var fine nok så det var greit. Jeg tok også en pille selv, surrete som jeg var, med tanken i hodet at jeg ikke liker piller og aldri greier å svelge de uten masse vann. Så pillen vokste til størrelse på en liten golfball, og jeg fikk ikke svelget den, uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg hater smaken av piller også, så jeg blei mindre nervøs, men oppdaget at det gikk greit. Foreldra mine kom hjem, og jeg fortsatte og rydde - det var visst ikke så viktig hvilke konklusjoner de dro angående hva som hadde skjedd.

Etter det husker jeg lite, men jeg kjørte eller fløy rundt med noen folk og titta på folka som hadde det kjedelig og grått mens vi hadde det utrolig morsomt. Jeg gjorde et tappert forsøk i å ta bilder av det, men jeg fant aldri på-knappen til kameraet. Jeg fikk til og med flere folk til å hjelpe meg med å finne denne faens på-knappen, men den var blitt borte. Utrolig frustrerende, selvom jeg egentlig ikke brydde meg. Vi gikk inn og rundt i en liten bygning der vi leitet etter is, og fant det. Det var to rosa sandwich-is. Vi spiste de mens vi prata med kjedelige kontor-mennesker som ikke ville ha is. Han hadde brunt hår.

Og det er det jeg husker. Det gir antageligvis veldig lite mening, men det satt seg fast i hodet mitt. Nokså hyggelig drøm også.