Da har du problemer i følge peanøtt-hjerne-forbundet

Hei alle barn! Når jeg først har noe å skrive her, tar jeg meg sjansen og gjør det. Et spørsmål jeg også har er forresten - er det noen som leser hva jeg skriver, eller gjør jeg det kun for min egen del? Siden du sikkert greide å ta deg tid til å lese de første setningene her, hadde jeg setti pris på om du la igjen en kommentar. Som... "Status: Leser" eller noe i den duren. Eller "Jeg har bæsj på haken min". I dunn caer, jeg bare lurer.

Hvis jeg var deg, ville jeg spandert en øl på meg. Om du lurte.

Det jeg har tenkt på i dag er, akk, så mye. Jeg satt utenfor skolen og ventet på å bli hentet og glante utover det vakre landskapet og konkluderte at denne settingen ga meg følelsen av at det var like før sommerferien, skole uten noe å gjøre på annet enn å leke med gode venner, tørt gress å sitte på og gode tider.

Nå må du sette på sangen du finner her, så du kommer i stemningen jeg var i når jeg skreiv dette:

Og da tok mine tanker videre ferden til da det var slutten av skoleåret, fint vær, gode venner og gode tider. Mer nøyaktig refererer jeg til  slutten av 9.-10. klasse. Det er vel i omlag år... 07-08. Bildene ovenfor er fra 07 og 08, samme dag, forskjellig år, og jævla awesome. Jeg brukte mesteparten av min tid på skolen i godt lag med Charlie G og Heidi. Vi hadde det altfor morsomt sammen, selv når vår gruppe; Spiker Palley, gikk fra fire medlemmer og ned til tre. Men vi sto igjennom og hadde det fremdeles så gøy som bare vi kunne ("Morsommere enn du noen gang vi ha det...." - THE Heidi-kommentar).

Vi samarbeidet om å skrive morsomme historier - som "Dagen da alt gikk galt" - hvor en far lukeparkerte over sin datter, ble skilt med sin kone fordi han nektet å innrømme det, hvor sønnen ble deprimert og søkte ly hos sin bestemor som kun fortalte historier fra 2. verdens krig, hvor hun forøvrig kjørte tanks over tyskerne - som da førte til et selvmordsforsøk hos hovedpersonen, men et mislykket et da hyssingen røyk og han havnet på lukket institusjon med altfor store, grå tennissokker.

Vi lagde også filmer som "Lonelyness in the schoolyard", hvor vi dreit oss såpass ut - men på en alvorlig måte - at jeg selv har måtte slette alle bevis for at denne filmen noen gang ble lagd. I tillegg til vakre dikt vi skreiv med en meget erotisk undertone som omhandlet Heidis alper, hvor vi vill inn i dalen, i den fuktige hulen og plukke den lenge etterlengtede blomsten.

I ettertid drar jeg konklusjonen ofte at dette er den beste tiden jeg noen gang vil ha hatt i mitt liv - spesielt når jeg sammenligner med nåtiden, hvor jeg er på en skole, med fag jeg riktig nok ønsker å ha, men uten individer jeg kan kalle venner. Den ene personen på denne skolen som jeg kan kalle en venn, går i feil klasse og ser altfor lite til. Selv om jeg føler det er godt å sitte aleine i klasserommet og gjøre hva enn jeg vil, savner jeg veldig å ha en sosial omgangkrets jeg ser regelmessig. I disse dager er all kontakten jeg har med venner gjort over Internett, eller en sjelden gang på fest eller lignende.

Det er likevel veldig naivt å si at den beste tiden av mitt liv er over - da jeg fremdeles bare er 18 og har flerfoldige år foran meg. For alt jeg vet kan året på folkehøgskole bli et jævlig awesome ett - siden alle sier det er det - selv om jeg selvsagt har mine tvil, da jeg har vært i ustand til å få noen venner i løpet av de tre årene på videregående, og greier ikke å se hvordan dette skulle endre seg på en ny skole.

Jeg merker jeg blir veldig nedstemt av disse tankene - også når tanken faller inn at etter skole må jeg jobbe - noe som er enda mer ensformig og døllt - og jeg blir nødt til å fortsette livet mitt sånn. Meningen med å holde ut flerfoldige år av livet forsvinner litt når man ikke ser hva det er å glede seg til, og føler det beste er bak deg og du er i ustand til å snu deg.

Argh. No fun. Jeg vil egentlig ha det gøy i godt lag, istedet for å føle meg som verdiløs møkk, stua bort aleine i en boks. At vinteren nærmer seg gjør ting lite positivt når man tenker i korttids perspektiv.

Akk og ve, ting var bedre i gamledager!