Videre utdanning

Da har jeg titta litt på hvilke skoler jeg kan gå på og hvilke linjer jeg kan velge etter videregående.
I grunn er jeg allerede dritnervøs for om jeg kommer inn tredje året på Hvam uansett, i og med at lærerne sier at kun 15 elever av de nåværende 30 får komme inn det tredje året. Nå er det riktig nok noen få som skal gå ut i lære etter andre året nå, som fotograf, men det er også en hel del som ikke skal det.

Personlig håper jeg nesten at de har jugi om at det kun er 15 plasser til neste år, for da driter jeg på meg om jeg ikke kommer inn. I og med at vi også har merka at det er noen i klassen som heller ikke ønsker å jobbe innen media også syns jeg det hadde vært idiotisk om de tok plassen til noen som virkelig vil jobbe innen media, bare så de skal få studiekompetansen sin. Om en som vil bli interiørdesigner tilfeldigvis har bedre snittkarakter enn en som vil bli journalist eller webdesigner, er det stygt at den blomstrende journalisten skal miste sin mulighet (for denne gangen), bare så en interiørdesigner skal få stuidekompetansen sin.

Om det isåfall bare skal være 15 elever som kommer inn tredje året, håper jeg de prioriterer de som virkelig vil noe innenfor dette faget og trenger å fullføre dette, i motsetning til tilfeldige karakterer innen almennefag som ikke har altfor mye med media å gjøre.

Men, om jeg er så heldig å kommer inn tredje året og fullfører i full vigør, gjelder det å finne ut hva jeg skal gjøre etter det. Siden våre alles kjære Charlotte og Catharina har sagt at de skal begynne på NISS og studere makeup, har jeg titta litt innom der jeg også.

Det er flere av linjene på NISS som i grunn er veldig intressante for meg, blant annet foto, film og TV, og makeup. Er veldig vanskelig å velge ut en ting jeg vil aller mest.

Om jeg tenker realistisk, og mulighet til å ha en karriere innen dette, burde jeg velge makeup eller foto. Kan ikke se for meg at det er lett å lykkes nok til å holde seg selv i live om man vil ha en vellykket karriere innen film. Nå har jeg heller ikke sjekka om tankene mine er korrekte med jobbmarkedet, men det finner vi nok ut før eller seinere.

Å jobbe med fotografi er utrolig morsomt også, men jeg er usikker på hvor mange muligheter det er for fotografi som ikke inneholder å ta bilde av små drittunger eller ta bilde av møbler for IKEA. Naturfotografi, eller andre lignende ting, er det jeg heller ville tatt bilde av, men jeg er usikker på om jeg heller bare må ha det på hobbybasis.

Å jobbe med sminke hadde også vært morsomt. Jeg liker å sminke, selvom det som regel bare blir megselv jeg ender opp med å kline gugge på. Jeg bør nok prøve å sminke folk mer før jeg er helt sikker på dette, selvom jeg syns dette høres moro ut allerede nå. Å jobbe med SFX-sminke virker utrolig gøy. Å lage blodige sår o.l. kan vel ikke være noe annet enn jævlig gøy?

Hva jeg ender opp med å velge er usikkert, men jeg kommer nok til å søke på alle tre, for å være sikker - men rekkefølgen er enda usikker. Om det er noen som har noen forslag eller kommentarer om tankene mine som kan hjelpe meg videre hadde det vært toppers!

Bård

Bare for å være vrang, skal jeg skrive litt tull her.

Og komme med en liten oppfordring. Eller spørsmål blir det vel bare. Forespørsel er kanskje rett ord.
Jaja, forespørselen lyder som så: Veit du om en film (helst en bra en. en tilnærma bra i allefall) som handler om dop/rusmidler? Om det er fiksjon eller dokumentar-ish spiller ingen rolle.
Jeg syns sånne filmer har en tendens til å bli ganske intressante i og med du ser folk som har det anderledes, anderledes opplevelser, og et innblikk i hva som egentlig kan skje.

De filmene jeg har og har sett i denne stilen er Blow, Fear and loathing in Las Vegas, Trainspotting, Sinus og Shrooms. Jeg tror det er en eller to til, men de kommer jeg ikke på nå...

Ellers så er det vel ikke mye å si. Så... Da sier vi det.

Det.

Jo, forresten. Bildet over er, som du forhåpentligvis så, Medusa. Remi har igjen begynt å tenke på sin neste tatovering, og nå ville han ha noe innenfor gresk mytologi. Jeg leita opp ting og kom fram til at Medusa var i grunn veldig kul.

Noe jeg blant annet fant ut om Medusa er at hun var engang en veldig vakker dame, men så var hun utro med Poseidon, og Athena straffet henne ved å forvandle henne til en monster (slik vi kjenner henne). Hun ble den tredje gorgonen, og den eneste dødlige. Gorgonene har som kjent slangehår, men det er også omtalt at de har veldig brede og runde ansikt, vinger, store stirrende øyne, griselignende støttenner, utvidede eller "utblåste" (flared) nesebor, og noen ganger til og med litt skjegg.
Medusa var først menneskeliggjort ganske sent innen klassisk kunst med ansiktet til en pen dame.

Så... Egentlig er hele gjengen ganske stygge, ikke så pen som man kanskje forestiller seg Medusa ved første tanke. Så etter tegninga jeg lagde er det ikke nøyaktig sånn som hu blir beskrivi (bl.a. dama mi har ikke så rundt ansikt, ikke så brutale tenner, ingen vinger, og ikke skjegg). Menmen. Man ser jo hvem det er. Og Remi vil nok ikke ha ei dritstygg kjerring på seg heller, så det...går.

Åpen dag og crappy fleinfilmer

Da er enda en omgang med Åpen Dag over, og takk faen for det. Sovna med en gang jeg kom hjem, etter en vel fortjent kebab. Om nom.

Remi også tatt farvel, etter å ha vært hos meg i en uke etter at vi kom tilbake fra Rhodos. Og det er... Kjedelig. Gjelder bare å få han overbevist om at han kanskje bør ta lappen før han tar den neste tatoveringa si, så kan han være her og jeg være der så ofte vi vil.

Og nå avslutter jeg kvelden med en film, Shrooms heter den. Den handler om en haug med amerikanske ungdommer som drar til Irland for å prøve "magisk sopp", eller fleinsopp som vi kaller det på godt norsk. I og med at har lest min andel av info om fleinsopp siden forje gang jeg så denna filmen, må jeg ærlig si at det er en skam hvor lite research skaperne av denna filmen faktisk har gjort.

Jeg gjetter meg til at soppen de driver med er psilocybe semilanceata (aka. liberty caps).

- Soppen de finner vokser i skogen, og blandt annet oppå en mosebelagt trerot, noe som er feil. Fleinsopp vokser på åpne sletter med gress.
- Når hu ene jenta spiste en sopp, tok det et nanosekund og effekten tok sitt tak. For det første skal det endel mer til en EN sopp. Og for det andre tar det vanligvis opptil kvarter - halvtime før noen form for effekt slår til, i tillegg til at denne soppen blir kategorisert som middels potent.
- Soppen de viser i filmen har også altfor tjukk stilk.
- En fyr i filmen drakk bittelitt av en fleinsoppte de hadde lagt. Det tok nå et helt sekund før han begynte å hallusinere.
- Ungdommenes kompis som selv er irsk og guider dem rundt der, sa at det å gjøre det i skogen er det beste, siden de da er i det "rette elementet" - noe jeg er veldig uenig i. Om du er i skauen og begyner å hallusinere værre enn verst skal det ikke mye til for å gå seg bort (ungdommene i filmen er heller ikke kjent rundt der, noe som gjør saken enda værre). En omgivelse du føler deg trygg i er mye bedre.
- Forresten... Når en fyr går ut og prøver å bli sugd av ei dame i en bil, og går litt tilbake, kan vi se at det ikke er noen åpning forran på bokseren hans, og ingen skrukker på bokseren er å finne what so ever. Om de ikke vil vise tissefant i filmen sin får de lavære å la folk bli sugd av zombie jenter med hette i mosebelagte biler.
- Den irske guiden fikk også en liten grusbit i trynet og begynte å blø som faen. Av en liten grusbit. Herregud da...
- I tillegg så er soppen som er på coveret en helt annen sopp enn den de plukker. Det kan ligne på en annen "magisk" sopp, men personlig syns jeg at å reklamere for en helt annen sopp enn den filmen handler opp er dårlig.

Jeg er nå omtrent 1/3 inni filmen, og dette er alle feilene jeg har finni hittil... Nå skal ikke jeg garantere at all faktaen jeg kan og dømmer detta utifra er 100% korrekt, men jeg stoler nok på min hittil egne kunskap at denna filmen er ganske dårlig. I tillegg til at den blei slakta brutalt av kritikere.

Fluene... for svarte!

Det hele startet en vakker dag i mai 2007. Ingen visste hvilken dag det var, siden alle var så opptatt med Ringenes Herre-maratonet TV2 arrangerte. Men at det var en fin dag visste de alle.
___Simen-Gunnar hadde akkurat blitt beordret til å vaske bak kjøleskapet – noe han måtte gjøre hver uke. Han hadde aldri fått med seg hvorfor det var så viktig at det var reint bak kjøleskapet, men han turte heller ikke å spørre siden hans mor, som alltid beordret han til å gjøre det, hadde et svært misformet ansikt. Hun hadde uvanlig stor hårvekst og øynene hennes var forvirrende store. I tillegg til at hun hadde store antenner i panna og var også generelt ganske stor av seg. I og med at alt hun sa hørtes ut som buzzing gadd Simen-Gunnar sjeldent å prate med henne.
___Men over til dagens arbeid. Kjøleskapets bakdel måtte vaskes. Skitten som ikke hadde rukket og lagt seg måtte vekk. Bort og av sted. Det var også muligens en pølse der som Simen-Gunnar hadde glemt forrige gang han vasket der. Det gikk aldri et sekund uten av Simen-Gunnar ikke hadde en pølse i munnen. Man kunne vel kalle han en ”stor spiser” når det kom til ”pølser”?
___- Pølser. Spekepølse, elgpølse, gresspølse, gildepølse, mårepølse og aller helst – Finsbraatens wienerpølser. Simen-Gunnar åt alle pølsene han kom over. Han hadde planer om å skifte etternavn til Pølse. Pølse rimer ikke med noe spesielt ord – Simen-Gunnar kjente seg igjen der.
___”Kødd!” hørte han noen skrike bak han i det han trillet kjøleskapet til side på hjulene som var på størrelse med to m’n’m. Simen-Gunnars far, Otto, sto bak han og startet å misbruke Simen-Gunnar verbalt straks de fikk øyenkontakt.
___”Å faen tror du at du hold på med, din rompesleiker?!” Sa han mens han vingla fra side til side. Otto hadde et alkoholproblem.
___”Hva… er det?” stammet Simen-Gunnar.
___”Herregud, Simen-Gunnar,” var svaret han fikk. ”Du greie faen meg nada!”
Stemmen til Otto ble uutholdelig høy og nasal. ”Faens drittunge!”
___Simen-Gunnar stengte hjernen for de verbale angrepene. I løpet av 17 år med muntlig mishandling hadde han lært å stenge faren ute.

___Heldigvis for Simen-Gunnar husket han ikke de første ordene som kom fra foreldrene da han ble født. Otto hadde vaglet fordrukken inn i fødestua og med en ånde som stinket gammel whisky og utbrøt som vanlig, høyt og nasalt: ”Faen så stygg! Se å hiv han inn igjen.”
Moren hans hadde bare liggi i senga, tent en røyk og sukket. Intet tydet på at inni hodet og bak monobrynet hennes surret tankene om en måte å drepe han på. I ettertid viste det seg at alle metodene hadde vært totalt mislykket og vips så var ungen 6 år og gikk på skole. Noe ”samvittighetsdrap” hadde passet dårlig. Savnet barn er aldri bra.
___- Jo, hvis det faktum at vår Simen-Gunnar visste alt dette ville han endt opp med å bli en patetisk, siklende, nedbrutt, fet og dustete gutt… men nå er det jo faktisk sånn han er.

___”Se å strækk hit en øl, sippunge!” sa Otto med sprukken stemme. Simen-Gunnar tørket en ensom tåre, fant en øl og ga det til sin far.
___”Og nå kan du se å pæll deg vækk!”
Simen-Gunnar subbet sakte inn på rommet sitt. Han skrudde på dataen og tok fram en pølsepakke: Leiv-Vidars ostepølser. Simen-Gunnar begynte å knaske på enden av den lengste. Han tok den inn og ut av munnen sin og sleiket litt rundt den. Han tok begge hendene rundt pølsa og skvisa til så osten spruta ut og havnet midt i panna hans. Han tørket det vekk med en finger og sleiket det av.
___I det Simen-Gunnar hadde skrivi inn passordet og logget seg inn på Maple Story under navet WMA-Master, bestemte han seg for å stappe enda en pølse i munnen og spille seg opp til level 2 i dag. Det ville bli mye arbeid, men da hadde han i det minste noe å skryte over senere på ettermiddagen når han tok turen innom Popit, hvor han var administrator - noe som ville si at navnet hans var skrivi i gult. Dette likte han. Det ga han en følelse av å være spesiell. De eneste som ga han respekt var de på Popit. Mange der syntes han var latterlig, men enkelte, slik som ”Sunshine94”, så opp til han som en Gud. Kallenavnene ”Helldigdommen av Taperne”, ”Spillhersker”, ”Mazter of Doom” og (mindre oppvartende) Lord of the Lies, ettersom at mange trodde alt han påsto var ren løgn.
___Simen-Gunnar studerte navnet sitt: ”Seamen-Gunner” lyste opp blant de vanlige dødelige grønne popit-beboerne. Simen-Gunnar tok en leken bit til av pølsa. Når han åt Leiv-Vidars ostepølser begynte han som regel å erindre om sitt liv: Spekulere over livet.

Det var blitt seint på kvelden. Simen-Gunnar strevde enda mer å levle på Maple Story.
___”Kun en boble igjen!” peste han med munnen full av pølser. Han kunne ikke lenger finne ut hvor løpe-tastene var. Det var tider som disse Simen-Gunnar måtte ta en styrketår av Capri-Sonne-posen sin. Beklageligvis var den tom, med kun hans eget spytt igjen. Simen-Gunnar hylte og slo hardt i tastaturet mens tårene fløy og hørte farens klager fra naborommet. Han løp kalvbeint mot senga og sovna momentant.

”Fytti katta!” var ordene som vekket Simen-Gunnar fra hans 8 timers høneblund. Klokken var nå 7 på kvelden.
___”Hva i helvette erre du driver me, di ku?!” Det var Simen-Gunnars trønder-far som var på’n igjen. ”Du kanj itj putt Jim ved siden av Onkel Ben! De har itj non ting å gjør med kvaranner, for faen.” Etter Simen-Gunnars tolkning, hadde hans mor plassert boksen med Uncle Bens ris ved siden av den siste av Ottos flasker med Jim Beams whisky. Otto hadde store problemer med å se en boks med ris ved siden av alkoholen hans. Spesielt om det var Uncle Ben. Simen-Gunnar hadde lært hvorfor det var sånn på den harde måten: Da han var 4 år gammel ble han sendt ut for å kjøpe ris og poteter. På veien hjem hadde det gått hull på både posen og rispakken, i og med at Simen-Gunnar kun var 4 år, og posen subbet nedi bakken verre enn verst.
___Da han hadde kommet hjem med en falleferdig pose i hånda, hadde raggsokken hans setti seg fast i en av de mange spikerne som stakk opp foran inngangdøra (noe Otto hadde plassert der for å holde elger ute fra huset). Simen-Gunnar gikk rett i bakken, risen og potetene fløy igjennom rommet. Otto kom så ut fra badet med whisky-flaska i hånda og gikk likeså rett i bakken, noe som førte til at whisky-flaska knuste og Otto braste ut i tårer. Dette var første og siste gangen Simen-Gunnar så han gråte. Senere hadde Otto utviklet en teori at om Jim Beam og Uncle Ben var for nærme hverandre, kom noe til å spontanantenne. Dette var noe Otto ville unngå, uansett pris.